Lørdag 15.juni 2019
Yes! Norway Rock Magazine er tilbake på Bergenfest og vi gleder oss masse til dagens artister. Storheter som Patti Smith og Robert Plant skal befeste sin posisjon som legender og nye band som Starcrawler skal vise seg fram for det norske publikumet. Bergen viser seg fra sin aller beste side i dag og været er helt eventyrlig – det kan rett og slett ikke bli bedre. Man kan høre at artistene er i gang mens jeg spaserer nedover festningen i Bergen sammen med haugevis av folk som alle har store forhåpninger til dagen. Let the good times roll!
Siste dag av Bergenfest 2019 starter med strålende sol og et helt fantastisk vær. Robert Plant og bandet hans The Sensational Space Shifters kommer taslende ut på scenen til stor jubel fra de 8000 frammøtte på Plenen. Alle kledt i sort for anledningen, faktisk. Robert Plant har med seg det som nærmest ser ut som en runebom som han trommer på når de kjører i gang med første låten «Rainbow». Publikum er litt trege i starten og det er ikke før vi får servert konsertens første Led Zeppelin låt at det virkelig begynner å skje ting blant de frammøtte. «Black Dog» blir presentert på en flott måte – selv om han serverer oss et «That’s fucking hopeless» i det han ikke helt klarer å komme seg tørrskodd gjennom det ene refrenget. Det kan vi tilgi han mens han maner til allsang med et «Come on, Bergen». Bandet hans består av håndplukkede musikere som er særdeles god på det de gjør. Spesielt gitarist Liam «Skin» Tyson viser seg fram med jevne mellomrom. Konserten blir en fin blanding av Robert Plants solomateriale og Led Zeppelin-låter, men jeg føler at publikum helst vil høre Led Zeppelin. Låter som «Black Dog», «Going to California» og «Ramble On» sitter som kuler i den steikende solen. Trykket fra publikum er ikke like stort når han spiller egne låter, selv om en sang som «Fixin’ to Die» blir en av konsertens høydepunkt. En sang som faktisk Led Zeppelin spilte fra tid til annen back in the day. Litt merkelig at de setter opp en av festivalens headlinere så tidlig på dagen, men vi får gå ut fra at det er en grunn til det. Må også nevnes at den godeste Robert Plant sang feil tekst i første vers av «Gallows Pole», men han hentet seg veldig fint inn igjen og bandet fikk seg en liten latter. 4/6
Så bærer det av sted til teltscenen Magic Mirrors og neste band ut for undertegnede er den unge kvartetten fra Los Angeles – Starcrawler. De blir et veldig frisk pust etter en flott, men ikke akkurat heftig konsert av Robert Plant. Her er det hæla i taket og fullt trøkk fra første stavtak med vokalist og frontkvinne Arrow de Wilde. Hun er rett og slett en opplevelse og se på med sin enorme energi og tilstedeværelse på scenen. Hun er som en virvelvind der oppe og man kan ikke annet enn la seg imponere av henne. Dritkul dame! Musikken til bandet fra Los Angeles minner rett som det er om Nirvana og det gjør jo absolutt ingenting. Vi får servert store deler av debutalbumet som kom ut i fjor og som heter bare rett og slett «Starcrawler». Sjekk ut singelen «I Love LA» og gjør deg selv en tjeneste og sjekk ut Starcrawler neste gang de er i Norge. 5/6
Så skjer det som vi alle har sett komme en stund nå – regnet begynner å falle. Først bare noen dråper, men så tar det seg fort opp i intensitet og før Patti Smith har fått spilt ferdig sitt sett er de som ikke har vært smarte nok til å ta med seg regnponcho eller regnjakke våt inn til beinet. Patti Smith gjør så godt hun kan for å holde varmen i publikumet og hun gjør en kjempejobb fordi folk danske i regnet og har det helt konge. Patti Smith er så utrolig flink med publikum og du må bare elske henne. Låtene er godt kjente for de fleste til stede, men hun har siden sist lagt til en ny låt som ikke jeg har hørt henne spille før, nemlig «Beds Are Burning» av Midnight Oil. Hun gjør en kjempeflott versjon av den og publikum smiler anerkjennende til henne i det hun danser litt rundt oppe på scenen. Hun bruker faktisk store deler av konserten på coverlåter av band som Jimi Hendrix Experience, Rolling Stones og Bob Dylan – i tillegg til nevnte Midnight Oil. Jeg vet ikke helt hva jeg synes om det, selv om hun gjør kjempeflotte versjoner av låtene. Jeg mener at hun så absolutt har egne sanger som hun heller burde brukt tid på å fremføre. For meg trekker det ned litt av helhetsinntrykket. Høydepunktene blir for meg når vi får klassikere som «Because The Night», «Pissing in a River» og ikke minst den alltid nydelige «Dancing Barefoot». Neste gang synes jeg hun bør spille sine egne låter og dele med oss fra den råe katalogen sin. 4/6
Det har vært en fantastisk dag på Bergenfest i det jeg tusler fornøyd tilbake mot fisketorget med byens egne i Hjerteslag spillende i ryggen. Det har som vanlig godt fint for seg på Bergenfest og de har jo etter hvert blitt meget rutinerte i dette med å arrangere festival på festningen, så alt går tilsynelatende som smurt. Det er masse god mat, god drikke og ikke minst trivelige folk som jobber på festivalen. De smiler og hjelper til med det du måtte trenge hjelp til mens folk spaserer mellom de ulike scenene på festivalområdet for å få med seg akkurat den artisten eller det bandet de vil se. Jeg drister meg til å påstå at Bergenfest har de flotteste festivalomgivelsene i Norge og gjerne også i Europa. På en dag som dette er det som et maleri. Det ble trillet terningkast 6 for festivalen på forhånd og vi kan med trygghet bekrefte at den 6-eren er fullt fortjent. God natt, Bergen.
Tekst: Glenn Knudsen
Foto: Jarle H. Moe
