Black Waltz Records
Au, denne var vond. Avatar er et av tre svenske band som ga meg troen på at jeg ikke var en sur gammel gubbe som mener at alt var bedre før, men er nå et av to band på under et kalenderår som gjør at jeg kanskje må erkjenne at jeg muligens faller inn i den kategorien allikevel.
For dette holder ikke mål i mine øyne. Joda, de er fortsatt et særdeles habilt band og skiva er såvisst enormt bra produsert – som seg hør og bør. Men så var det denne lille detaljen kalt låtmateriale, og den lille detaljen har ikke vært så svak når det gjelder Avatar siden deres første to utgivelser fra tidlig 2000-tall.
Etter første gjennomlytting fant jeg kun et eneste spor jeg fikk lyst til å høre om igjen, nemlig «Hazmat Suit». Ellers fungerer forsåvidt tittelsporet også, men ikke som åpningslåt i mine øyne. Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg kunnet tro at dette er en utgivelse bestående av B-spor som ikke kom med på forrige skive.
Jeg gledet meg også massivt til å høre duetten med Lzzy Hale på «Violence No Matter What», da nettopp hun og Avatars Johannes Eckerström er to av mine absolutte favorittvokalister fra de siste ti årene og jeg var sikker på at de kom til å skape magi sammen – men i realiteten spiller hun egentlig ikke noen rolle da hun stort sett bare repeterer det Johannes synger eller dobler han på refrenget. Låta er vel også helt OK, men lista for nettopp Avatar ligger vesentlig høyere enn dette i mine øyne.
Nei, dette var tynne greier – en skive basert på helt greie spor, men våre svenske venner skal da vitterlig klare bedre enn dette. Nå skal jeg drukne sorgene mine og blåse øregangene rene med «Feathers And Flesh» og drømme tilbake til en bedre tid – som den sure gamle gubben jeg er.
3/6 | Sven O Skulbørstad
Utgivelsesdato 17. februar 2023