Nightmare
Den unge multiinstrumentalisten Rich Hinks er tilbake med sin tredje skive under navnet Aeon Zen, og som vanlig har han gjort det aller meste selv. Han har skrevet, produsert og mikset alle låter, kokt kaffen, spiller bass, gitar, trommer, keyboards, sax, henter posten, og synger litt her og der. Og han er irriterende dyktig på det aller meste. I motsetning til forrige utgivelse hvor låtene hadde en gjestevokalist hver, har han her fire sangere som alle synger på de fleste låtene. Og han opprettholder tradisjonen med en norsk vokalist, etter Nils K Rue fra Pagans Mind og Michael Eriksen fra Circus Maximus er det denne gang Atle Pettersen fra Above Symmetry, X-faktor og…kremt… Skal Vi Danse? som representerer Norge – og det gjør han helt fortreffelig. Dette er en fullblods konseptskive som stort sett finner sted i en persons psyke, fanget i sin egen interne strid og grådighet, hvor de ulike sangerne representerer ulike personlighetstrekk. Det krever litt jobbing, men er fascinerende lytting. Og musikalsk fortsetter dette i noenlunde samme trend som på tidligere skiver – kompleks progressiv metal som Dream Theater-fansen bør sluke rått – det er episk, majestetisk og storslagent, men låtene her er modnere, og spenner fra den rasende “Divinity” med tidvis growlevokal til den vakre pianodominerte “Seven Hills”, og flere av de musikalske temaene går igjen gjennom hele skiva.
Rosinen i pølsa er for min del “Warning”, med sin pinkfloydske intro, sitt steintøffe hovedriff under en melodiøs vokallinje, og en avslutning som nevnte Dream Theater ville vært stolte av. Påfølgende “Turned To Ash” er et annet høydepunkt, og klimakset “Downfall” er pur nytelse. De to avsluttende bonuslåtene på skiva tilhører ikke konseptet, og er muligens også “Enigma”s svake punkt. Men det blir flisespikkeri, totalt er dette en uhyre sterk og overbevisende tredjeskive fra Rich Hinks, og liker du metalen din progressiv, er dette et helt obligatorisk kjøp. Undertegnede har hørt på denne skiva siden i juni, og den vokser fortsatt.
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 11.februar 2013