A Formal Horse
Det eneste man kan protestere på omkring A Formal Horse – en Southhampton-kvartett med tre forutgående EP-slipp i beltespenna – er valg av bandnavn. Etter å ha hørt disses debutalbum, som forefinnes på CD og vinyl, er jeg ikke i tvil om bandets utilnærmelige posisjon som 2019s ypperste nykommere. “Here Comes A Man…” oppviser seksten konsist poengterte låter, av pregnant substans. Englenderne er et melodisk forpaktet og moderne progressivt rockeband, sporadisk som akkord-estetiske avleggere til King Crimsons “Thrak”-album å regne, med symfoniske pop-drag, tungrock-forse og jazzens attityde. Hayley McDonnell vokalbærer materialet med utstudert mine, men samtlige bandmedlemmer besørger sangharmonikk. At kvartetten lener seg mot tung musikalsk skolering blir et sekundært anliggende; gradene av innovasjonshang og musikkhistorisk forståelse, derimot, samt eleganse, attakk og tonal teft, eksplosjonsforløser ensemblet. Sjeldent oppleves debutanter som til de grader effektuerer kongruens mellom intellekt og hjerte. Man pådras endog et lite eureka-øyeblikk idet gitarist Benjamin Short innrømmer å komponere førende melodilinjer først, i spann med rudimentære akkordprogresjoner, for deretter å addere odde, metriske prolongeringer eller avspisninger, samt harmonisk ekspansjon.
A Formal Horse har arbeidet målrettet med oppgaven siden 2014, og kan i desember 2019 høste rettmessig panegyrikk fra oppegående fagpresse og musikknerder. Samtlige platetilslag forsvarer eksistens, men det er lov å favorisere det spenningsoppbyggende anslaget “Magazine Zooey Deschanel”, som dessuten presenterer gruppas timbregehalt, “I Just Called To Say I Like You”, rustet med jagende synkoperinger og forløsende, akustiskorientert operette, dynamiske “Bee”, hinsides bergtagende og pop-progressive “Lonely Doe Young Doe” – med drypp av Queens Of The Stone Ages – som kulminerer i et slags tittelsporcoda, samt elegiske “Commons”. De formfullendte debutantene gjør forresten ikke én eneste komposisjon lengre enn fire minutter… Hatten og buksa av til ære for et band som utligner tåpelig bandnavn med superb platetittel og førsteklasses musikk.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 22.november 2019