Kategorier
Skiver

1349 | The Wolf And The King

Oslokvartettens åttende album, tar for seg det fascinerende rundt alkymi. I likhet med foregående skiver er den mørke poesien forfattet av Svartalv. Jeg liker veldig godt «The Infernal Pathway» fra 2019, og synes dette er en god oppfølger, og stilmessig var nok krumspringet fra forgjengeren der igjen større enn det vi hører nå.

Season Of Mist

Jeg lot meg ikke overbevise da «Ash Of Ages» ble sluppet som første singel, men låta har definitivt vokst. Og dette er en plate man må gi tid. Ja, 1349 er tro mot gammel black metal, og kjører stilen fullt ut, men det er en god dose death og thrash metal, og ikke minst er dette teknisk og progressivt. Spesielt er det en del haler og breaks i løpet av skiva, som i hvert fall jeg oppdaget etter litt tid. «The God Devourer» åpner, og ble en umiddelbar favoritt. Jeg digger den stygge tunge riffingen, og også «Fatalist» er en ganske stygg låt, men som også er catchy. Som vanlig holder 1349 høyt tempo, men jeg vil ikke si det dominerer skiva. Og jeg setter groovet i en låt som «Shadow Point» svært høyt. Produksjonen er passe rå, men også såpass oppdatert. Jeg liker ikke å si det låter moderne, men relevant, er kanskje et bedre eget utrykk. Jeg har i grunn lite å utsette på 1349, i tillegg til å servere god musikk leverer de også godt drikke, så hva skal man klage på?

5/6 | Ronny Østli

Utgivelsesdato 04. oktober 2024