Kategorier
Live Nyheter

Toto @ Sentrum Scene, Oslo

Undertegnede er ingen stor Toto-fan – av mine 3000 CDer er det ikke en eneste Toto. Antall seksere jeg har trillet de siste fem år kan telles på en hånd. Likevel, en sjelden gang blir man bare fullstendig slått i bakken av et bands overlegne musikalitet, spilleglede og virtuositet, til tross for lave forventninger.

Søndag 07.juni 2015

Undertegnede er ingen stor Toto-fan – av mine 3000 CDer er det ikke en eneste Toto. Antall seksere jeg har trillet de siste fem år kan telles på en hånd. Likevel, en sjelden gang blir man bare fullstendig slått i bakken av et bands overlegne musikalitet, spilleglede og virtuositet, til tross for lave forventninger. Det at Toto spiller på Sentrum Scene, og ikke Spektrum, gjør at hele salen er smekkfull av hardcorefans som antagelig satt klare det øyeblikket billettene ble lagt ut i salg. De færreste i salen er her kun for å høre radiohitene «Hold The Line», «Africa» og «Rosanna», selv om også de blir spilt, men ikke til noe påfallende mer jubel enn låter som «White Sister» eller «Stranger In Town» – låter som fansen vet å sette vanvittig stor pris på. Setlista ble ellers dominert av låter fra bandets nyeste «XIV»-skive, men det var helt greit for majoriteten av publikum, som er skjønt enige om at dette er den beste skiva Toto har gitt ut på flere tiår.

Sjefen på scenen er som alltid den eminente gitaristen (og tidvis vokalisten) Steve Lukather, denne gang flankert med den hjemvendte vokalisten Joseph ‘sønn av John’ Williams, etter at de innså at Bobby Kimball ikke holdt mål lenger – i dette bandet ligger lista særdeles høyt. Keyboardist David Paich er jaggu en showmann han og, der han tidvis står og headbanger over tangentene sine, og tar også vokal på enkelte låter, som nevnte «Africa». Hjemvendte bassist David Hungate hadde egentlig annonsert sin egen pensjonistttilværelse (mannen ER 67 år gammel, og ser også sånn ut), men holder ut en stund til, og hyggelig er det, for han er stadig like fingernem – til tross for at han spiller bass montert på et gulvstativ for å slippe vekten av den – noe som naturlig nok gjør ham særs stasjonær.

Det var nærmest uvesentlig hvilke låter de spilte, for stemningen i salen var helt elektrisk fra før Toto gikk på scenen, til de ga seg etter 120 minutter. Spe på med fantastiske musikere i sitt perfekte element, og man sitter med en klassikerkonsert som man må ha vært til stede på for å skjønne begeistringen til oss heldige utvalgte som var der. Klarer faktisk ikke komme på noe negativt å si i det hele tatt! Dette var rett og slett stor stas! 6/6

Tekst & foto: Geir Amundsen