Anthem
De eneste gangene jeg hittil har hatt noen glede av å høre på låtene fra Rushs 2002-utgivelse «Vapor Trails», er når de har kommet i liveversjoner på «Rush In Rio» eller «Snakes & Arrows Live». For miksen på denne skiva er så skarp at den er direkte ubehagelig å høre på. Miksen var helt forferdelig. Likevel var «Vapor Trails» en jubelstund for Rushfansen da den kom ut, etter flere år in limbo i etterkant av dødsfallene til Neil Pearts kone og datter, og ingen visste om Rush var ferdige eller ikke – ikke engang Geddy og Alex, som benyttet Pearts timeout til å lage hvert sitt soloalbum. Låtene holder den sedvanlige høye standarden, og omsider har lyden fått den overhalingen som fansen har krevd i ett tiår. Nå låter det kanon – og man kan endelig nyte perler som tittelsporet, «One Little Victory», «Ceiling Unlimited» og ikke minst den fantastiske «Ghost Rider» hvor Geddy Lee gjør en av sine beste vokalprestasjoner gjennom karrieren. Resten av låtene har jeg knapt klart å høre på siden utgivelsen, så dette er nesten som å få en helt ny Rush-skive. Og plutselig oppdager man låter som burde vært Rush-klassikere, som «Out Of The Cradle», «Freeze (Part IV of ‘Fear)» og «Peaceable Kingdom» – nå med klokkeklar lyd.
Hvis du har denne skiva i samlinga fra før, så kan det ikke uten videre anbefales å kjøpe den på nytt, men er du fan, så er investeringen vel verdt det. Har du den ikke fra før, er det ikke noe å tenke på engang. Løp og kjøp. (Stort intervju med Alex Lifeson her!)
5/6 | Geir Amundsen