Helloween | United Alive In Madrid

Nuclear Blast

Gresskarene er tilbake i en orgie bestående av spilleglede og udødelige klassikere. «United Alive In Madrid» er ren nytelse og sjelden har jeg hørt et så fullkomment live-album. Nå snakker vi endatil om et album med 24 deilige spor. Jeg har hørt, jeg har lyttet, og jeg har hatt diskusjoner med meg selv. Jeg klarer rett og slett ikke å finne noen svakheter. Eneste jeg kan komme på etter utallige timer med «United Alive» på øret, er at jeg savner en haug med låter. Men ser helt klar utfordringene med å gi ut et album bestående av 40-50 låter, så jeg dveler ikke mer med det. Helt siden Helloween opptrådte med et nedskalert show på Tons Of Rock 2018 har jeg gledet meg enormt til denne utgivelsen. Til å kunne oppleve hele konserten. Men jeg innrømmer det gjerne. Før konseptet med gjenforening var jeg bekymret for at det skulle bli tøysete med tre gitarister og for klissete med to vokalister. Jeg var faktisk redd for at når endelig «gutta» skulle komme sammen, så ble det hele bare klamt. Tanken på at yndlingen Michael Kiske og Andy Deris skulle synge duett og overlappe hverandre gjennom store deler av konserten, var skremmende. Vi snakker tross alt om knalltøffe metaldjevler fra Hamburg, ikke ABBA. Så feil kan man altså ta. Plata starter med klassikeren «Halloween». Den fasjonable stemningen er satt fra start når Deris drar i gang åpningsstrofen «Masquerade, masquerade». Kiske tar kjapt over. De deler på låten og det fungerer utmerket. Festen er i gang. På neste låt, «Dr. Stein», fortsetter vokalduoen, før de to frontfigurene får boltre seg alene med hver sin låt. Kiske først ut med «I’m Alive», mens Deris tar over mikrofonen på «If I Could Fly».

Jeg kan ikke nevne alle høydepunktene på «United Alive» , for de er veldig mange. Men et av de er helt klart en 13:52 minutter lang medley fra «Walls Of Jericho»-tiden med Kai Hansen på vokal. I kjapp rekkefølge får vi servert barske versjoner av «Starlight», «Ride The Sky», «Judas» og «Heavy Metal Is The Law». Like energisk som de en gang var. Bandet tar helt klart dette med historie seriøst. Litt morsomt er det og at de har tatt med to minutter av singelen «Living Ain’t No Crime» før velkjente «A Little Time» tar over. Lyden på plata er lekker og publikum er mikset godt med i lydbildet. Dette funker som bare faen, og aldri før har en sekser vært mer soleklar hos meg. Det er umulig å plukke noen klar favoritt, men om tusen Helloween-fans sto klar med flerfoldige gresskar som de truet med å kaste på meg, ville jeg ropt ut humoristiske «Rise and Fall», evig aktuelle «How Many Tears» og signaturlåten «Keeper Of The Seven Keys» som favoritter. På «How Many Tears» får vi for øvrig hele tre vokalister, og det funker, det også. «United Alive In Madrid» er innspilt under den suksessfylte verdensturneen bandet la ut på for et par år siden, og som fortsatt er pågående i blant annet Brasil. Man merker fort at den tyske banden er samspilt og samkjørt og at dette er noe de virkelig koser seg med. Jeg syntes synd på de som ikke liker Helloween, for dette er en skatt jeg unner absolutt alle metal-fans. For et vanvittig live-album! (Intervju med Michael Weikath i neste nummer av NRM!)

6/6 | Freddy Ludvik Larsen

Utgivelsesdato 04.10.2019