Eddie Vedder | Earthling

Seattle Surf/Republic Records

Eddie Vedder er først og fremst kjent som vokalist og frontfigur i et av moderne rocks mest legendariske band, Pearl Jam. «Earthling» er hans første soloalbum siden «Ukulele Songs» fra 2011, og hans tredje totalt – hans første var filmmusikken til «into the Wild» fra 2007. Vedder er kjent for sitt sosiale og politiske engasjement, og bringer dette videre inn i musikken og tekstene på «Earthling».

Han har heldigvis pensjonert ukulelen og fått med seg et stjerneteam av rockere som rister støvet av soloartisten Eddie Vedder og bidrar til at han gjør det han gjør aller best; rocker brakka fra fundament til pipe. I studio har han tatt med seg to stk Chili Peppers; Chad Smith på trommer og Josh Klinghofer på gitar. Andrew Watt er i tillegg til å være produsent også med som musiker på bass og gitar – som han også var på den siste Ozzy-skiva. Samtlige musikere er med som låtskrivere på de fleste låtene.  

‘Are you ready for a bit of…. A bit of echo victor?’  Eddie Vedder er tøff nok til å namedroppe seg selv i de første linjene på åpningssporet «Invincible», som fint kunne vært en outtake fra den glimrende «Gigaton»-skiva til Pearl Jam. ‘When we love, we are invincible’ er et gjennomgående mantra fra Vedder, kjærlighet trumfer alt!

«Power of Right» er en solid, nesten The Stooges-aktig rocker. Det er vel heller ikke overraskende at dette omhandler politikken fra høyresiden som USA har opplevd de siste årene. ‘Bright man scared, living in fear, an itchy trigger finger, a clown in his ear’ oppsummerer godt de siste årenes tumulter I det Amerikanske samfunnet. Venstresiden står steilt mot høyresiden med et stort vakuum i midten som ingen klarer å fylle.

«Long Way» kunne vært en Tom Petty låt, surfende på en bølge av sommer og bekymringsløse tider, og yngste datter Harper Vedder er med på kor. «Brother the Cloud» fortsetter med et godt driv, fett refreng og catchy gitarhook. Teksten handler helt klart om tapet av en kjær venn, og jeg vil vedde mye penger på at det kan være første gang Eddie Vedder skriver om tapet av sin venn Chris Cornell ‘I had a brother, but now my brother is gone’ starter sangen. ‘There`s no previous reference, for this level of pain, oh I could hear him sing’ fortsetter han, og jeg sitter med tårer i øynene. Det kunne vært en sår ballade, men lurt nok gir Vedder smerten og fortvilelsen masse plass i en god rocker med luftige gitarer og masse plass til å rope ut angst og sinne mot en kompis som er borte i skyene. En sterk låt.

«Fallout Today» er en lun rocker med en strålende gitarsolo fra Josh Klinghofer. Sommer, sol og litt Jeff Lynne takter over lydbildet. «The Dark» er et møte mellom Bruce Springsteen og The Cult, kan høres litt snålt ut, men fungerer strålende på denne låta. Igjen bidrar Josh Klinghofer med en fet gitarsolo som løfter låta et par hakk mot slutten.

«The Haves» var den første singelen fra skiva, en rolig reflekterende ballade med nydelig piano og akustiske gitarer. Teksten omhandler mellom-menneskelig kontakt og den økende forskjellen mellom rik og fattig.

«Good and Evil» har et brutalt gitarriff, en nesten manisk låt, litt i samme gate som «Mind Your Manners» fra «Lightning Bolt» skiva til Pearl Jam, bare enda mer skitten. Det er vel også liten tvil at dette er en rett høyre mot det ytre høyre i USA, og ikke minst en viss ex-president vi ikke gidder nevne navnet på.  ‘Do your rich accommodations, numb you to what you believe? Oh, for the love of a gun you`re like a bullet, aimed to deceive’

«Rose of Jericho» fortsetter i samme sporet, raske rockere i høyt tempo med et kult refreng som setter seg godt i øregangen sammen med et genialt gitarriff.

På «Try» har han med seg Stevie Wonder på munnspill (og eldste datter Olivia på koringer), og det er lenge siden jeg har hørt Stevie så fantastisk på munnharpen, feteste låten på mange år med munnspillriff, munnspillsolo og pur glede. Kan være en av favorittlåtene mine på denne siden av millennium skiftet! Blir glad hver gang jeg hører den, og får lyst til å danse! Et overraskende høydepunkt.

På låta «Picture» har Eddie Vedder fått med seg Elton John til en slags duett, og Elton gjør det han gjør best, sluker ord og spiller piano. Faller litt igjennom, mulig jeg er litt kynisk her, men sangen blir litt sidrumpa og litt for lounge voksen rock, men det skulle kanskje bare mangle med lounge rock kongen på piano og vokal. Det er en fin sang, og refrenget sitter godt, kunne vært verre, burde blitt bedre.

«Mrs Mills» er den eneste svake låten på skiva. Teksten omhandler ikke overraskende Mrs Mills, som jobber i kjelleren med menn som aldri vil få kunne ta henne med hjem.  En låt Ray Davies har gjort bedre, The Police har gjort råere, og med Ringo Starr gjestende på trommer så blir det en svak Beatles-kopi, med en litt klisje`tekst inkludert valthorn og Elanor Rigby-celloer.

«On My Way» starter med en vokal sample fra Edward Louis Severson JR, og trekker en lang linje tilbake til Eddie Vedders tenåringsangst-epos «Alive» fra Pearl Jams «Ten» skive fra 1991. Og hvis du er Pearl Jam-nerd som meg, så vet du at Eddie Vedders dåpsnavn er Edward Louis Severson III. Dette er kanskje en sirkel som sluttes, hvem vet? Den avslutter «Earthling» i et drømmende psykedelisk landskap der far og sønn synger en slags duett.

Jeg hadde små forventninger til denne skiva. Eddie Vedders solokarriere har vært mye gråstein, med små gullkorn innimellom, til forskjell fra moderbandet Pearl Jam der det er gullkorn med litt gråstein innimellom. Stor var overraskelsen når dette viser seg å være et fantastisk album, full av catchy refrenger, gitarriff og melodier som setter seg godt inni øregangen. Det er rock n roll, fuzzgitarer, følelser, politikk og pur glede. Dette kunne vært et Pearl Jam-album, men samtidig har den nok særpreg til å være en strålende soloskive, avtrykket til Eddie Vedder skinner igjennom hele albumet. «Earthling» er en stor positiv overraskelse på starten av musikkåret 2022!

5/6 | Ørjan Wremer

Utgivelsesdato 11.februar 2022

,