Dream Boogie | Sorry To Disappoint All Music Lovers

Sounds Of Subterrania

Larzen, er det en grunn til at jeg stort sett mottar rusk fra deg om dagen? Har det noe med den infamøse Kygo-insidenten å gjøre? For nå er det lav standard i bunken må jeg si, og dette er i tillegg noe av det gudsjammerlig jævligste jeg noensinne har hørt. Jeg skjønner at gutta ikke tar seg selv det sprøyte grann alvorlig og har det usannsynlig gøy med hverandre og et lass diverse alkohyler med enda mere til i studio – og det både kan og skal hylles. Musikk trenger nemlig ikke alltid å være blodalvor.

Men – og det er et ekstremt stort men; Hvorfor i innerste Satan må jeg plages med det? Hvorfor må noen som helst plages med det? Dette har overhodet ingen musikalsk verdi og bandet henger ikke sammen for fem, nei – fire flate øre. Mer er de faktisk ikke verdt. Vokalen, i den grad den kan kalles det, består av en gjeng pære drita idioter som kvekker noen mer eller mindre forståelige gloser og henger like lite sammen som bandet ellers. Jeg gledet meg faktisk til å sette den på og sjekke de ut da åpningssporet er en hyllest til en av mine absolutte favorittspillere innen fotball, nemlig Andrea Pirlo – men jeg håper virkelig for legenden at han aldri får høre hans navn bli nevnt i den vederstyggeligheten.

Hvorfor så ikke terningkast 0 spør du kanskje? Fordi 0-standarden «LuLu» faktisk er verre, og de skal i det minste få litt cred for årets ærligste tittel.

0,5/6 | Sven O Skulbørstad

Utgivelsesdato 12.april 2019