Torsdag 11. mai 2023
Musikerandelen i foajéen i Olavskvartalet var skyhøy denne torsdagskvelden, når svenske Dirty Loops sto på plakaten på dag 2 av årets Jazzfest i Trondheim. Bandet som slo igjennom som YouTube-fenomen da de covret låter av artister som Lady Gaga og Justin Bieber i halsbrekkende fusion-arrangement. Tette markeringer, heftige rytmer og en vokal som ekstremt få kan matche. Det er noen av ingrediensene når Dirty Loops inviterer til kalas, og kalas ble det! Introtapen var unnagjort, og trioen, forsterket med keyboardist Jonathan Alfredsson kjørte i gang showet med låta «Follow The Light», som de ga ut med gitarist Cory Wong i 2021. Lyden la en demper på en ellers elektrisk stemning, ettersom keyboardene nærmest overdøvet både vokal og bass, og tidvis også trommene. Heldigvis var lydbildet ryddig nok til at man kunne plukke detaljer innimellom, for det hersket null tvil om at dette var en kveld for historiebøkene. Henrik Linder er et unikum av en bassist, noe vi skulle få bevist flere ganger i løpet av konserten, så savnet etter den gode basslyden var nærværende for lenge. Det er ikke uten grunn at selveste Steve Vai hentet ham inn for å bidra på «Inviolate»-skiva i fjor. Men til syvende og sist kommer man ikke unna vokalen til Jonah Nilsson. Herrefred for en stemme den mannen har fått utlevert! Mannen går Stevie Wonder etter i sømmene og vel så det, og treffer hver en tone. Men det skal vi nok komme tilbake til, vær De trygg!
Om du er en av de som er frenetisk motstander av backing tracks var du på feil sted i Olavshallen, for Dirty Loops hadde et godt knippe spor med kor, blåsere, keyboards og effekter bak seg, uten at det la noen demper på stemninga. Virkemidlene satt der de skulle, og bygget under et vanvittig bra liveband. Etter «Sayonara Love» var det på tide å opprette kontakt med publikum, og her måtte Nilsson vente til applausen hadde lagt seg. Det trønderske publikummet satte virkelig pris på det de opplevde, og viste det med en lang salve applaus før Nilsson kom til orde. Sjelden har vi opplevd et såpass entusiastisk publikum i Olavshallen, og bedre skulle det bli. Kveldens første coverlåt ble så servert; Lady Gagas «Just Dance», ei låt publikum virkelig satte pris på. Balladen «It Hurts» fra skiva «Loopified» (2014) ga oss nok et bevis på hvilke vokale ferdigheter Nilsson innehar. Man formelig følte smerten i teksten, og la oss bare si det sånn; jeg griner ikke, du griner! Og ikke bare synger han vanvittig bra, han har moves særdeles få artister har. Prince Rogers Nelson, anyone? Og selvfølgelig fikk han publikum opp på beina til en liten dansekonkurranse. Flere i publikum hadde problemer med å holde seg sittende i setet underveis, noe bandet visste å sette pris på. Kommunikasjonen mellom scene og sal var satt i høysetet, og det var moro å se blikkene til bandet mens de så seg rundt i salen, men også når de så på hverandre og virkelig nøt øyeblikket. Ekte spilleglede smitter over på publikum, skulle det også vise seg. Stemninga var høy fra start, men mot slutten viste det seg at det skulle koke.
Bassist Linder hadde flere aldeles strålende soli underveis, og fikk virkelig strekke på fingrene under «Old Armando Had A Farm», der han kjørte banjoshow på bassen, før han kjørte en runde tapping Stuart Hamm sannsynligvis vil nikke bekreftende til. «Coffee Break Is Over» er en instrumental der det strekkes på alle lemmer som strekkes kan, og det låter så tight at det er vanskelig å ikke stå hoderystende å se på, men jeg tror de fleste valgte å bare gi seg hen, rett og slett. Trondheimspublikummet viste seg virkelig fra sin beste side denne maikvelden, det skal de faen meg ha! Trommis Aron Mellergård får vist seg frem her han også (joda, han har vist seg frem mange ganger, men her får han gitt på et ekstra gir, og sender salen ut i hoderystende fascinasjon). Underholdning på høyt plan, rett og slett! Latteren satt løst flere steder i salen blant alle markeringer, stopper og pauser. Joda, det hersker ingen tvil om at bandet har clicktrack på øret, uten det hadde denne sekvensen vært bortimot umulig. Tida gikk særdeles fort i dette aldeles trivelige selskapet, og plutselig var man langt ute i setlista, og Linder mintes tiden ‘när man var ung’ før de kjørte i gang Justin Biebers «Baby», igjen til stor jubel. Coverlåtene til Dirty Loops er tross alt de som gjorde bandet kjent i hine hårde dager. Under kveldens andre Bieber-låt, «Roller Coaster» slo det meg at Nilsson nok hadde gjort ren parkett hadde han vært med i «Skal Vi Danse». For noen moves det er på fyren, det er bare utrolig moro å se på! Skal tro om han er flink til å lage mat også? Eller brodere, kanskje?
Når Linder presenterer kveldens «siste låt», reiser salen seg, og blir stående gjennom «Work Shit Out» og tre ekstranummer. Et nærmest utsolgt Olavshallen gynger, og når Linder presenterer første ekstranummer, «Thriller», koker det i Trondheim. Å låne en capo, derimot, var ikke så enkelt, for den hadde Linder glemt et sted. Dermed måtte bassen stemmes om, og latteren satt løst både på scene og i sal. Heldigvis kom han på hvor han hadde glemt de (han bruker tross alt to på sin 6-strengs bass), og løp bak scenen for å hente de, igjen til latter i salen. Det skal sies at dette var et innøvd trekk, men moro var det, og bandet viste at de behersker kunsten publikumstekke med bravur. Men at ikke én gitarist eller bassist kom til unnsetning, det glemmes ikke, Trondheim. Skjerpings! «Hit Me» var siste låt ut, og igjen var det vokalakrobatikk fra Nilsson som ihvertfall fikk denne skribenten ut av balanse. For en ufattelig kontroll den karen har på stemmebåndene, det er bare å gi seg ende over, reise seg, og gi seg ende over én gang til!
Alt i alt leverer Dirty Loops til en soleklar sekser, men lydmannen hadde nok ikke sin beste dag på jobben, for det var mye vi gikk glipp av, spesielt i første halvdel av konserten. Heldigvis gikk det seg litt til etter hvert, så vi fikk nyte dette svenske fenomenet som er Dirty Loops. Om sjansen byr seg, så få de for all del med deg live, du vil ikke angre. Det blir spennende å se hvor mange basser og trommesett som kommer for salg på finn.no i morgen tidlig.
5,5/6 Jan Egil Øverkil
Foto: Lars Skaug