Kategorier
Skiver

Andy James | Arrival

Engelskmannen Andy James er høyst sannsynlig et ukjent navn for de fleste med mindre du er en skikkelig gitar-nerd. Men liker du Joe Satriani, John Petrucci og ikke minst Vinnie Moore er nok denne karen midt i blinken for deg.

Urban Yeti
 
Engelskmannen Andy James er høyst sannsynlig et ukjent navn for de fleste med mindre du er en skikkelig gitar-nerd. James har i mange år gitt gitarinstruksjoner på nettet samt bidratt med en rekke innslag på Jam Track Central. Men hva er det som gjør at du bør røske henda opp av lomma og gi mannen litt oppmerksomhet? Jo, liker du Joe Satriani, John Petrucci og ikke minst Vinnie Moore er denne karen midt i blinken. James leverer på sitt femte soloalbum karrierens desiderte høydepunkt med “Arrival”. Med sin eminente teknikk har han lenge briljert, men de siste årene har han jobbet med flyten eller flowen om du vil, og dette har gjort underverker. På “Arrival” kommer den ene perlen etter den andre. James revolusjonerer ikke genren, men har på sett og vis skapt sitt eget uttrykk, og det er nettopp det en god gitarist skal gjøre. I likhet med Satriani har han en innebygd melodiøsitet i fingrene og selv om det er teknisk perfekt så spiller han med sjel. Masse sjel. Dessuten låter det friskt og moderne. Og det er hele pakka som gjør at han utmerker seg.
Skiva er variert og her får du alt fra rolige passiarer som kan nytes med en iskald øl og palmesus til høyoktan-låter som får deg til å tråkke gassen i bånn. For å være helt ærlig så er det ikke en eneste kjedelig låt på dette albumet, og jeg må med hånda på hjertet si at jeg må langt tilbake i tid for å finne et instrumental-album som kan skilte med samme kvaliteter. James klarer utrolig nok få meg 32 år tilbake i tid og til Vinnie Moore sitt mesterverk “Mind’s Eye”. Et album som riktignok er umulig å gjenskape, tangere eller overgå, men James har uansett skjønt det og har så og si funnet den hellige gitar-gralen i 2018.

Selv om han ikke kan defineres som en neo-klassisk gitarist har han lånt ett øre eller to til de gamle mesterne fra 80-tallets magiske epoke. Først og fremst fordi låtene er låter og ikke en vill gitar-bonanza uten mål og mening (som også kan være gøy, men kjedelig i lengden),med andre ord trenger du ikke være hverken gitarist eller musiker for å finne glede i “Arrival”. Jeg tror til og med bestemor på 83 hadde likt et par av låtene. Mulig dette blir årets julegave til samtlige familiemedlemmer… 

5.5/6 | Pål J.Silihagen

Utgivelsesdato 18.oktober 2018