BMG
Det er svært få forunt å ha en karriere som spenner over 7(!) tiår uten besetningsskifter, men ZZ Top klarte altså dette, fra 1969 til bassist Dusty Hills død i fjor. Hovedbasen har hele veien vært bluesrock, selv om de i grunnen var av dem som tryna hardest inn i 80-tallets syntetiske fristelser og lettkjøpte kommersielle suksesser. Dette er soundtracket til dokumentaren med samme navn, og idéen var enkelt og greit å putte bandet på en scene i et tomt lokale og bare la dem spille – rått og uten ytre føringer. God idé, skal sies; dette får til fulle fram hvilket strålende band dette er (eller dessverre vel nå var..), de tryller fram den ene etter den andre av de virkelig gode, gamle tøffingene, som «Brown Sugar», «Just Got Paid», «I’m Bad, I’m Nationwide» og «Tube Snake Boogie», for å nevne noen. Framført rått og røft med ditto lydbilde, og ingenting er teknisk sett heeeelt perfekt, til alt hell. Selv ei låt som «Gimme All Your Lovin'» låter tøft, tett og tungt, og da kan en i grunnen lure på hva fislelåta «Legs», komplett med samples, gjør sammen med de barske gutta – litt som å skulle løpe på Blomster-Finn på fest hos Hell’s Angels.
Optimalt sett kunne denne vært skrota til fordel for f.eks. «Cheap Sunglasses», og dette ville stått som den perfekte avslutninga på en svært både lang og kvalitativt i all hovedsak fantastisk god karriere. Av blues har de kommet, men en kjempefin oppsummering av hvilket suverent gode band de en gang var skulle vi altså ikke bli blå for.
5/6 | Wilfred Fruke
Utgivelsesdato 22. juli 2022