Rising Force Records
Yngwie Malmsteen, hva i helvete er det du holder på med?! Har du ikke et eneste menneske i hele ditt management eller plateselskap som tør å si ifra om at ‘Nei, dette holder ikke mål, mann! Vi må få inn en produsent og en vokalist!‘ (Nei. Han er sitt eget plateselskap og er gift med sin manager.) Dette bare oser av ideer som var horrible på papiret og enda verre da de ble satt ut i praksis. Om det var for å slippe å ha en vokalist på lønningslista at Yngwie bestemte seg for å synge selv, så slår det tilbake når han ikke eier stemme til å bære en låt. Og det gjør ikke saken bedre at vokalen knapt høres under gitarene, for skiva er så elendig produsert at det meste låter dynge, og trommer og bass (som Yngwie også spiller selv!) er kvalt i miksen. Det gjør rett og slett vondt å høre på. De få antydningene til akseptable komposisjoner har du allerede hørt tusen ganger før, de fleste låter som “Far Beyond The Sun” eller “Trilogy Suite Opus 5”. Et par antydninger til Hendrixblues her og der, men ellers er det 160 toner i sekundet, som vanlig. Nei, dette var sørgelig – jeg var massiv fan av Yngwie på den tida da han hadde med seg Jeff Scott Soto (som nettopp har levert en monsterskive med W.E.T.) eller Joe Lynn Turner, men ikke engang de kunne reddet denne skiva. Jeg kan ikke engang forestille meg at Yngwies mest hardcore fans vil synes at dette er bra.
g
Jeg trodde “War To End All Wars” var grusom, men den er faenmeg helt genial sammenlignet med “Spellbound”. Mannen har vært i fritt fall siden tidlig 90-tall, med stadig svakere skiver som er en blåkopi av hverandre, og forhåpentligvis har han nå nådd bunnen – uten at jeg kan se for meg hvordan han noensinne skal komme seg opp igjen etter denne katastrofen.
1,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 5.desember 2012