“Sentences” er et homonym for setninger og livsdommer. Albumet forteller om ulike stadier i livet mitt der setninger har fått meg til å dømme et menneske for livet. Enten meg selv, familie, kjæreste eller venner,forteller Armann. Bandet har sammen skrevet, utviklet og produsert et album som er tilgjengelig for folk flest, men leverer et bredt spekter av lydbilder og følelser. Vi har fått ta en prat med Armann og Øyvind for å snakke mer om bandet og den nye plata.
– Hvordan ble Yesterdaze til?
Armann: -Vi har jo på en måte to “eraer”, den vi ikke snakker om, og den vi ønsker å snakke om!
– Hvordan har bandet utviklet seg siden starten?
Armann: – Vi har jo jobbet mye bak kulissene og produsert mye selv siden vi startet opp i 2018. Problemet var alltid at vi ikke visste helt hvilken retning vi ønsket å gå med sounden vår i starten. Så det var på mange måter ikke før Indie Recordings kom på banen i 2021 og ble med i prosessen, at bandet ble til det det er nå.
– Hvordan ville dere beskrevet dere selv nå til de som ikke vet om dere?
Armann: – Vi ser på oss selv som punch-rock pionerer. Folk sier at når de får høre oss live, så vet de ikke helt hva de kommer til. De blir “knocket rett ned”, både av energien vi har, men også av låtene. Fordi det er både så mye og så enkelt på en og samme tid.
Øyvind: – Kontrastene for oss er viktig. Vi ønsker på mange måter å gripe lytteren og geleide dem gjennom denne berg-og-dalbanen av musikk.
Armann: – Vi slår dem ned…
Øyvind: – …og plukker dem opp igjen og bærer dem over skuldrene.
Armann: – Vi ønsker å være høyt oppe og langt nede. Energien er sterkt live, men det er ikke pønke-tekster, vi ønsker å skrive om de vanskelige tingene uten å være for klisje. Jeg håper vi er et band som kan være en safespace, hvor du både kan ha “the time of your life”, men også sitte alene på egenhånd og reflektere. Det er en ambisiøs paraply vi ønsker å lage her, men vi ønsker å være en skikkelig god fredag/lørdag, men også en mørk stund på en søndag.
Øyvind: – Du kan høre på oss på vors, fest, nach og dagen derpå.
– Dere kan jo beskrives som veldig mye forskjellig innenfor musikken, hvordan stiller dere dere til det?
Armann: – Jeg tror det var Geddy Lee som en gang sa at hvis man har nok referanser å ta fra i det man lager så har man skapt noe unikt. For noen er det jo bra med få referansepunkter, fordi de ønsker å nå et spesifikt publikum og settes inn i en spesifikk liste. Vi ønsker derimot å være noe folk ikke helt kan sette fingeren på i 2024. Vi skal ikke være for vanskelige å høre på, eller for unike. Vi ønsker svingninger som gjør at man ikke blir lei.
– Hvordan fungerer skriveprosessen deres?
Armann: – Alle tekster er meg, og idéen starter ofte hos meg. Veldig sjeldent avsluttes det alene.
– Hvor kommer inspirasjonen fra?
Armann: – Som regel er det en melodi først som gir en stemning. Jeg har et bibliotek med titler som inneholder temaer og diverse ting jeg synes er spennende å utforske. Så henger jeg det på knagger ut ifra hva som funker sammen.
Øyvind: – Armann har også fortalt at hvis han blir inspirert av en låt, så må han skru den av med en gang.
Armann: – Ja! Ofte hører jeg på noe, som gir en stemning. Jeg prøver deretter å bare huske tonearten av låten og følelsen jeg fikk. Og så liker jeg å være i den sinnstilstanden og utforske andre melodier deretter.
– Hvordan har prosessen med den nye plata vært?
Armann: – Når EP-en vår “Act U All” kom ut i 2022, hører man den nå med helt nye ører. For min del så tenker jeg nå mye på hva jeg ikke har lyst til å gjøre igjen. Vi har jo laget noen regler – slags premisser vi nå følger, og det føler jeg har løftet nivået vårt opp. Vi prøver jo å gjøre de tingene som låt litt “gammeldags” ut før, noe mer moderne nå.
Øyvind: – Torje fikk også lov til å ta på seg produsent-hatten for første gang på denne plata. Noe som har vært en utrolig interessant prosess. Spesielt når vi selv vet hvilken rekkefølge låtene ble produsert i. Det er gøy å høre Torje sin utvikling som produsent. Han ble absolutt varmere i trøya med tiden og det kom mye gøy ut av det.
Armann: – Masse hodepine for oss underveis.
Øyvind: – Mye banning på nord-norsk.
– Dere er jo fire forskjellige gutter som har mye å komme med, hvordan fungerer det i bandet?
Øyvind: – Vi er forskjellige, men det viktigste for oss er jo at låten blir bra. Og det er ingen av oss som er egosentriske i den prosessen. Vi stoler veldig på hverandre musikalsk, og det er lov å komme inn i rommet med en utrolig rar idé. Vi spiller også ofte ut den første tanken, og vet deretter at det ikke er dit vi skal gå. Armann liker ofte å si “Nå prøver vi det motsatte, hva ville du gjort hvis du ikke fikk lov til å gå den veien?” når vi setter sammen musikken.
Armann: -“Jeg vet kanskje høres skikkelig rart ut, men kan vi bare spille oss gjennom det?” Så gjør vi det 10/10 ganger. Selv om man kanskje ikke synes utgangspunktet er så fett. Bringen i “Burn” er et godt eksempel på dette, som er en av de mest komplekse låtene på plata. Jeg trodde vi skulle et trygt sted med låten, for låten er så poppet at her kan vi ikke gjøre noe rart. Lars og Torje hadde jo en helt annen idé. Her skal vi modulere inn i bridgen. Når jeg først skulle synge det, føltes det ut som verdens verste idé, men nå er det mer “selvfølgelig skal vi dit”.
– Hva er deres favorittlåt fra plata?
Armann: – Det varierer. Flere av låtene gir noe annet når du hører på den og når man spiller den live. “Disconnected” har på mange måter blitt en publikumsfavoritt, selv før plata kom ut. “F.M.K” også er en såpass dynamisk låt, og har en bridge som er spinnvill. For meg som vokalist er det andre refrenget på “Tear It Apart”, jeg klarer ikke å huske at jeg tok det taket. Jeg aner ikke hva som skjedde, men jeg er så fornøyd. “Make My Day” også, men det er det som er greia – det bytter på en måte hver dag.
Øyvind: – For min del – spesielt live, så er “Make My Day” min favoritt. Jeg er nok den i bandet som hører på hardest musikk, og av å spille den live så, så får jeg mest følelser og energi ut på samme måte som mye av musikken jeg hører på. Jeg får et kick av den, spesielt når jeg setter i gang droppet med gitarriffet til den låten. Men å høre på, kanskje “Burn” eller “Tear It Apart”. Det er så mange forskjellige partier som glir så sømløst over, litt som vi nevnte tidligere om at vi skal lede deg gjennom låtene. Det er også første gangen jeg har fått skrive en gitarsolo. Som var en frustrerende prosess, men utrolig tilfredsstillende.
Armann: – Vi er jo veldig glad i “Burn” og “Tear It Apart” som et band, fordi de var vanskelige å skrive. Låtene var på bristepunktet mange ganger, men vi er veldig fornøyde med dem nå. “Make My Day” også, den hadde 7 forskjellige versjoner av den. Vi bruker jo veldig lang tid på låtene, og jeg tror ikke den er en eneste låt som ikke er veldig godt gjennomtenkt. Vi har gått alle veier før låtene blir som de blir.
– Dere har jo spilt mye rundt om i Norge, spesielt mye i det siste. Hvor ser dere dere selv om 5 år, hvilke scene vil dere stå på? Og hvilke band kunne dere tenkt dere å dra på turné med?
Øyvind: -Oi, satan…
Armann: -Ikke med satan.
Øyvind: – Jeg tror vi kunne gjort en vill support for satan.
Armann: – Ja, ved “the gates”. Neida, men jeg er en evig drømmer, med alt jeg gjør må jeg se veien fremover. I mitt hode er det å headline Tons Of Rock, eller å få en dag-slot på Glastonbury. Jeg tror en kvelds-slot på Glastonbury er ambisiøst, men 14:00 med folk som koser seg i sola og kommer tidlig for å se oss det hadde vært gøy! Drømmen i Norge er også å fylle opp de store scenene i de store byene typ annethvert år. Vi har også Europeiske ambisjoner om å fylle steder med rundt 500-1000 stykk i publikum, og det har jeg troa på.
Øyvind: – Et household festivalplakat navn om 5 år hadde generelt vært fett.
Armann: – Vi skal i hvert fall stå på Rockefeller med egen gigg innen 2030, det vet vi.
– Tilbake til band dere kunne tenke dere å turnere med da?
Armann: – Fra øverste hylle, Biffy Clyro og IDLES tror jeg kunne vært sykt gøy. Selv om vi er litt mer melodiske, så tror jeg energien ligner.
Øyvind: – Nothing But Thieves hadde heller ikke vært dumt.
Armann: – På kort sikt hadde det også vært gøy å varme opp for Death By Unga Bunga neste år. Jeg føler vi er en god match i Norge. De virker også lættis å dra på turné med.
Øyvind: – Honningbarna også, rent energimessig tror jeg vi kunne vært en god oppvarming. Hvis vi kjører et rent punkete Yesterdaze-sett.
– Har dere noen planer i nærmeste fremtid for 2025 da?
Armann: – Vi kan jo nevne at vi skal utenlands. Det begynner å skje ting der også, det merket vi spesielt etter vi slapp “Behive”. England og Danmark spesielt har begynt på bite seg på. Vi skal være litt mystiske enn så lenge, men dette toget her har så vidt begynt å gå!
Tekst: Anya Ferguson Rønningen
Foto: Anine Desire
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2024
