Kategorier
Nyheter Skiver

Wonderworld | II

Hva får du når du krysser en romer med to norske vikinger? Jo, da får du en produktiv norsk/italiensk powertrio som allerede er klare med sin oppfølger «II», bare halvannet år etter deres selvtitulerte debutalbum.

Key Music

Hva får du når du krysser en romer med to norske vikinger? Jo, da får du en produktiv norsk/italiensk powertrio som allerede er klare med sin oppfølger «II», bare halvannet år etter deres selvtitulerte debutalbum. Wonderworld består av Ken Ingwersen (gitar), Roberto Tiranti (vokal, bass) og Tom Arne Fossheim (trommer). Gutta spilte sammen i Ken Hensley’s band «Live Fire», men fant ut at de like gjerne kunne lage klassisk hardrock på egen hånd. I hvert fall er det ingen grunn til å gjemme bort Mr. Tiranti i et backingband hvor han ikke får vist hva han er god for bak mikrofonen.

Første låt ut er «Forever Is A Lie», med det forlokkende budskapet «Free yourself from all the compromises». Dette var første smakebit vi fikk fra det nye albumet, og den tar opp arven etter forrige skive, og levner liten tvil om hvilket band vi hører på. Denne etterfølges av to høydepunkter på skiva; den særs melodiøse «Remember My Words», og «Elements», hvor vi til og med finner elementer av Grieg i gitarsoloen.

Fra klassisk innslag til orientalske toner i «It’s Not Over Yet», før vi fortsetter til sydligere strøk med «Echo Of My Thoughts», som har blitt en personlig favoritt. Det er noe sydlandsk over gitarspillet i denne låta, som får meg til å føle at jeg sitter i skyggen av et mandeltre, akkompagnert av mine egne tanker og lyden av bølgeskvulp fra Middelhavet. Her får Ingwersen virkelig briljert med gitaren. Det er mulig han har vært mye i Italia i det siste, men det må han gjerne fortsette med. På låta «Evil In Disguise» er det Tiranti sin tur til å briljere, og vi blir minnet på at han har bakgrunn fra powermetallens verden. Kombinert med særdeles fete riff blir dette også en høydare på skiva. «In The End» må også trekkes frem, før de avslutningsvis roer det hele ned med balladen «Down The Line», og man får lyst til å snurre plata en gang til.

Debutskiva til Wonderworld var solide saker, men denne oppfølgeren er hakket hvassere. Og med musikalsk inspirasjon fra flere verdenshjørner, samt en flyvende skilpadde med gevir på coveret lever de bra opp til navnet sitt.

5/6 | Marianne Lauritzen

Utgivelsesdato: 01.03.2016