For litt over ti år siden kom australske Wolfmother seilende inn i rockeverden som en forsvunnet etterlevning fra tiden da hardrocken oppsto, og med seg i baklommen hadde de freidige rockerne et solid debutalbum som ble hyllet av publikum og musikkpresse verden over.
Tekst Freddy Ludvik Larsen
I dag er det kun Andrew Stockdale som er igjen av originalbesetningen, og ulvemoren selv har tatt en kjapp prat med Norway Rock Magazine i forbindelse med utgivelsen av bandets fjerde studioalbum.
– Hei sann, du er vel i studioet i Hollywood for tiden og finpusser på det nye albumet før utgivelsen?
– Jepp, det stemmer. Jeg er i studioet for tiden, men for øyeblikket sitter jeg på hotellet og slapper av, he he he.
– Bor du fortsatt i Australia, eller har du flyttet for godt til U.S.A.?
– Jeg bor fortsatt i Byron Bay, Australia. Men fotoshoot, videoinnspillinger og mye arbeid i studio gjør at det blir til at jeg tilbringer en stor del av tiden her.
– Det er bare to år siden siste utgivelse, men likevel blir det spennende med nytt fra den kanten. Jeg er sikker på at veldig mange mennesker der ute gleder seg.
– Det håper virkelig jeg også.
– Hva blir tittelen på plata og når kan vi finne den på markedet?
– Tittelen blir «Victorious» og den skal etter planen slippes på markedet i februar. (19. februar. red. anm.)
– Men når det gjelder musikere har det jo vært litt frem og tilbake med besetningen til Wolfmother. Hvem har bidratt på «Victorious»?
– Jeg spiller selv gitar og bass i tillegg til vokalen, mens Josh Freese og Joey Waronker deler på oppgavene bak slagverket. Og så har vi Ian Peres som tar seg av keyboard, og Brendan O’Brian bak spakene som produsent.
– Du står altså bak all låtskrivingen denne gangen også?
– Ja, det er jeg som skriver alle sangene. Når jeg går i studio for å spille inn en demo, har jeg trommer, bass og gitar tilgjengelig. Vanligvis starter jeg med å plukke opp gitaren, spille litt i en halv time eller en times tid, før jeg så legger bass og trommer på. Slik fortsetter jeg og når dagen er over har jeg som regel en sang klar. Jeg har nesten alltid jobbet på denne måten. På låter som «Woman» og «Vagabond», jeg husker ikke helt, men på de fleste av de gamle låtene har jeg gått inn i et rom med bare instrumenter og meg selv, så ser jeg rett og slett hva jeg kommer ut med når dagen er over. Etterhvert sørger eventuelt andre musikere for å få det tett på blant annet trommer.
– Jeg har lest rykter om at «Victorious» vil bli en krysning av albumene «Wolfmother» og «Cosmic Egg».
– Ja, det må vel være en ganske korrekt beskrivelse av albumet.
– Godt å høre at du fortsetter i den stilen.
– Absolutt, det blir up-tempo, swinging, rock’n’roll denne gangen også eller hva nå jeg skal kalle stilen for.
– Det har bare blitt tre album under Wolfmother-navnet og ett soloalbum siden debuten i 2005. Er det travle dager i rockebransjen?
– Vel, etter den første utgivelsen og «Cosmic Egg» tror jeg at vi turnerte sammenhengende i cirka tre år. Så startet jeg på soloplaten «Keep moving» som vi holdt på med i seks, syv, åtte måneder. Litt turnering etter det. Flere spillejobber og ny plate i 2014. Vi startet for øvrig arbeidet med «Victoroius» i januar 2015 og gikk i studio juni. For å si det veldig kort, jeg syntes at vi har turnert eller vært i studio stort sett hele tiden siden det startet. Det er jo helt utrolig hvor fort tiden år går.
– Ja, det skal være sikkert og visst. Men da blir det vel en ny turné på Wolfmother også?
– Ja, den blir annonsert i tiden fremover.
– Kommer dere til å besøke Norge?
– Jeg håper virkelig det. (Rockefeller 5. mai!)
– Har du noe mer å si om albumet?
– Hmmm, jo, jeg kan faktisk fortelle at albumet høres ut som om Al Pacino, Gene Wilder og Ricky Gervais har et rock’n’roll-band i lag. Det er faktisk en av tankene jeg har om platen; at det er en kombinasjon av «Gudfaren,» «Charlie Og Sjokoladefabrikken» og «The Office»!
Først publisert i Norway Rock Magazine #1/2016