Frontiers
Ubegripelige ni år har gått siden Wingers siste utgivelse, “Better Days Comin”, men ni år er altså tydeligvis det som må til når samtlige bandmedlemmer er travelt opptatte på hver sin kant. Frontmann Kip Winger har blant annet komponert, debutert og spilt inn det symfoniske verket “Conversations with Nijinski” (som resulterte i en Grammy-nominasjon i 2017) og musikalen “Get Jack”. Elitegitarist Reb Beach har turnert og arbeidet i studio med legendariske Whitesnake, samt sluppet soloplata “A View From The Inside” og jobbet med supergruppa The Black Swan på si. Trommis Rod Morgenstein underviser ved flinkis-skolen Berklee College of Music. Keyboardist/gitarist/altmuligmann Paul Taylor har vært involvert med flere band, blant annet Tom Keifer (Cinderella), men har vært travel i sitt studio i Nashville. Attpåklatten John Roth, som siden 1993 har vært “han nye”, har på sin side vært mest engasjert som gitarist for Starship featuring Mickey Thomas og Giant.
OK, gyldig fravær, sier du. Men var ventetiden verd det? Det korte svaret er et krystallklart Jepsi Pepsi! Der “Better Days Comin’” var preget av å ville mye forskjellig på en gang, er den kronoligisk navngitte plata “7” en god helhetlig longplay utgivelse, og kan på den måte minne om både “Winger 4” (2006) og “Karma” (2009). Produksjonskvaliteten er top notch, ikke at annet kan forventes med feinschmecker Kip Winger i førersetet.
Plata er forholdsvis mørk, men preget av spilleglede og alvorlig saftige kore-arrangementer. Åpningssporet “Proud Desperado”, som også er første single, er av det tyngre slaget med tydelige atonale nikk til “Winger 4”, men andresporet “Heaven’s Falling” er kanskje albumets sterkeste spor – melodiske Winger på sitt beste med soloparti og outrovamp som gir en kynisk anmelder sommerfugler i magen. Videre følger sterke mid-tempo-låter før den obligatoriske balladen melder sin ankomst. “Broken Glass” er vakker, inderlig og sår. Dette er voksenutgaven av “Headed for a Heartbreak”, skrevet etter at man har levd litt og vært lei seg på ordentlig. Og apropos voksenutgaven av en klassiker, neste spor “It’s OK” må da vitterlig være onkelen til “Down Incognito”, en morsom og leken låt der man tilsynelatende har delt litt på vokalbyrden. Resten av skiva er i stor grad preget av tyngre mid-tempo-låter, mens avslutningssporet “It All Comes Back Around” er en episk progressiv reise som på mange måter hadde hørt hjemme på Kip’s siste soloalbum “From The Moon To The Sun”. En fantastisk avslutning som også gir en form for cliffhanger-følelse. Vi får bare inderlig håpe det ikke blir nye ni år til neste episode.
Winger 7 anbefales av 9 av 10 tannleger. Det glises fra øre til øre. (Intervju med Kip Winger i neste nummer av Norway Rock Magazine! Abonner her og få det på utgivelsesdag! En hundrings for fire nummer! Det har du råd til!)
5,5/6 | Linda Mills
Utgivelsesdato 5. mai 2023