Lørdag 26. april 2025
Jeg skal ikke påberope med å være ekspert på norrøn mytologi og vikinger, men det har fascinert meg siden jeg var guttunge, og det begynner snart å bli en mannsalder siden. Ikke er jeg blodfan av Wardruna heller, men de har overbevist meg live også ved tidligere anledninger. Men da var arenaene noe helt annet, ikke Den Norske Opera. En mer perfekt ramme for dette bandet er det vanskelig å finne, og da Wardruna entret scenen var det nesten som om verden stoppet opp. Den perfekte lyssettingen og ganske så minimalistiske scenerigget fritt for tant og fjas la umiddelbart stemningen for en utenomjordisk eller rettere sagt veldig jordisk opplevelse. For jeg vil ikke kalle det for en konsert, snarere mer en opplevelse eller reise om du vil. Og reisen vi fikk bli med på var noe av det mest organiske og magiske jeg noensinne har opplevd. Totalt annerledes enn alt annet. Sist jeg så de var på Sentrum Scene og det kan ikke sammenlignes. Ikke det at bandet var noe dårligere den gangen, men her kom Wardruna virkelig til sin rett. Noe som også hevet opplevelsen var den sinnsvakt gode lyden. Alle instrumentene og vokalpartiene var dynamisk perfekte, og det var så klokkeklart og rent som det kan bli. Rett og slett monumentalt.
Det var heller ingenting å utsette på den tekniske utførelsen. Det å skape så vakker musikk ut av så enkle instrumenter er ingen enkel kunst. Vakkert og primalt på en og samme tid. Og her ligger nøkkelen til magien i Wardruna,nemlig arrangementene og komposisjonene som er mesterlig oppbygd og uført. Låtene viser utvilsomt en kjærlighet for norrøn mytologi og folklore, men først og fremst en kjærlighet for organisk musikk. Ord blir egentlig fattige, og det er sikkert andre som er mer kompetente enn undertegnede som vanligvis lefler med tradisjonell heavy metal og melodiøs hard rock, men for MEG var dette en av de beste konsertopplevelsene noensinne. Og ja, det var nesten så jeg så for meg både Tor og Odin på scenen. For ikke å glemme Frøya i form av Lindy-Fay Hella.
Settlista var variert og jeg dro kjensel på flere gamle travere, blant annet storslåtte “Rotlaust tre fell” og “Solringen” fra “Runaljod-Yggdrasil”. Vi fikk også servert hele tre låter fra bandets siste album “Birna”. Dynamikken i settlista var det heller ingenting å utsette på, og låtene gikk så å si sømløst inn i hverandre og skapte gode overganger. Helt avslutningsvis fikk vi selvfølgelig nær sagt “Helvegen” og ikke minst kanskje kveldens sterkeste opplevelse “Hibjørnen”. En naken og verdig avslutning på en perfekt kveld med Wardruna. Kudos også til en fullsatt sal som både viste entusiasme, respekt og honnør til det som foregikk på scenen. Og nei, du trenger ikke Ragnar Lodbrok-skjegg eller tilbe de norrøne gudene for å gå på konsert med Wardruna. Wardruna lager og fremfører musikk for alle, de vekker både det primale i oss samt rører ved sjel og sinn. I hvert fall for min del. Takk, Wardruna, denne kvelden trengte jeg. Det føltes som en real renselsesprosess, og jeg føler meg nesten som et nytt menneske. 5.5 / 6
Tekst: Pål J Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker
