W.E.T. | Apex

Frontiers

I den tilsynelatende uendelige jungelen av sammensatte sideprosjekter med musikere innen det italienske plateselskapet Frontiers stall, som Resurrection Kings og Revolution Saints og Skills og All 4 1 og Dirty Shirley og Place Vendome og Rated X og Sunbomb og Sunstorm og Cleanbreak og The Mob og Iconic og First Signal og Find Me og Groundbreaker og L.R.S. og Black Swan og og og, så er det ett band som ikke bare er like bra som summen av de enkelte komponentene, men som later til å få det beste ut av de aktuelle musikerne. W.E.T., med Jeff Scott Soto og Eclipses Erik Mårtensson i spiss, er nå fremme ved sin femte utgivelse, seksten år etter debuten, og oppskriften er stadig den samme – energisk og melodisk hard rock med sylskarpe riff, fengende vers og allsangrefrenger større enn Jotunheimen – låter som du griper deg selv i å kauke med på allerede under andre gjennomspilling. Hvor mye W`en, Work Of Arts gitarist Robert Sall, fortsatt bidrar (utenom et par gitarsoloer) er jeg høyst usikker på, men T`en har blitt styrket ved at Talismans (og nå Treats) trommis Jamie Borger nå er en del av bandet, og det fremstår nå mer som E.T. enn som W.E.T. Selv om bassist Andreas Passmark har spilt på et par WoA-skiver.

Å trekke frem noe høydepunkt er nærmest meningsløst, for dette er knallsterkt fra første til siste øyeblikk, men greit, la oss si åpningen «Believer», balladen «Love Conquers All» og den Journey-aktige «Where Are The Heroes Now», som oser litt av «Separate Ways», og hvor gitarist Magnus Henriksson virkelig blir ett med sin indre Neal Schon på avslutningssoloen. Bedre kan det ikke gjøres. Vi må også nevne den særs fengende andresingelen «This House Is On Fire», en duett mellom Soto og Mårtensson, som har bitt seg fast i undertegnedes trommehinner, selv om det ikke er den beste låten på skiva.

Så joda, hvis du har likt de foregående skivene til W.E.T., så er ikke dette noe å lure på. Denne skal du ha.

5,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato 28. mars 2025