I skoleåret som nå er over besto linja av tretten elever, samt at et par gjester fra andre linjer har bidratt på plata. Denne utgivelsen, som slippes på digitale plattformer består av 27 låter. I hovedsak er det en låtskriver som er sjefen, mens resten av musikerne er hentet inn for innspillingen. Og med tretten elever så sier det selv at det er mye rotasjon. Ikke minst var trommiser mangelvare, slik at Andreas Medrud Borgersen trommer på hele atten spor, samt at han vært en viktig brikke i mixingen av plata. Som om ikke det er nok er han også en av låtskriverne på samlingens første låt, «Feeding Void» med prosjektet Seven Princes Of Hell. Begge deres bidrag er litt vanskelig å sette i bås, men det er tungt og groovy med noe slags støyrock i bunnen. Nevnte åpningsspor er min favoritt av deres bidrag.
Söireë har en base i svart metallen. «Roses Embedded In Imperial Blood» heller mot stemning og post-black metal, mens «Memory of Anguish» har en styggere og uhyggelig 90-talls tilnærming. Altes tilhører også det mørkere sjiktet, og på «What A Glorous Day To Day» så får vi også servert blastbeats, noe som ikke er prioritert i år. Sånn sett kan man kanskje si at groove er noe som virker til å ha vært i fokus dette året. Jeg kan jo holde meg i nede i dypet og trekke frem Abyssal Gas Mask sitt spor «Eye In The Deep» som en favoritt. Dette er dystert med mye lidelse i vokalen. Jeg liker at den vokalen er såpass nede i mixen, det gjør det hele veldig effektfullt. I Radbrækt sine spor hører jeg litt gammel Dark Tranquillity, blandet med litt moderne metals groove. Av deres spor liker jeg «Kharn» best.
Mange av sporene har norske tekster, og Ormhav sin tunge metal får meg til å tenke litt på Dimmu Borgir. Ikke like symfonisk, men det er kanskje noe med vokalen som får meg til å tenke på Shagrath. I motsatt ende finner vi Krepsdyr. Her blir vi invitert inn i skaverdenen med blåsere. Catchy låt, javisst, uten at sjangeren er noe som appellerer til meg. Jeg nevnte støyrock innledningsvis, Generated Hysteria synes jeg også har dette i seg, men er mer rocka og melodiske. «Bank of Tigers» har et klassisk hard rock utrykk, og slikt kan jeg like. Sina Grez sin «Alene» får meg til å tenke på Jokke, uten at jeg vil si det akkurat ligner. Men det er tøft, og fenger og et spor jeg liker godt.
Mer catchy tøff rock på norsk får vi fra Havsalt, og på låta «Slusk» har de til og med fått seg Raga Rockers-Big Balls-gitarist Eivind Staxrud. Havsalt er dessuten blitt et band, som nå er i studio i hjembyen Bodø. Det blir spennende å høre. Det er nå en gang sånn at det er mer metal enn rock, selv om Bendik Brusevold ikke er redd for å vise litt allsidighet. Tre spor har han med som spenner fra tung melankolsk death metal med lavmælt renvokal, via en mer uptempo låt med growling til den mørke rockelåta «No Direction». Sammen med Torgrim Gravem stiller han også med låta «V8 Space Engine» som jeg synes har et riff som helt sikkert Black Debbath ville likt og kommet opp med. Jeg håper Rage velger et annet navn for å unngå krøll med noen gamle tyskere, dersom han velger å gjøre mer som soloartist. Ja, for mannen bak låta «Screaming Chains» er Rage Rørby. Her er malen tung og groovy death metal.
Det er et par soloartister igjen før vi er gjennom alle bidragene, og to spor står Aasmund Hald for. Også her er vi innom death metal, men av den melodiøse sorten. «Haugtussa» gjør han sammen med Daniel Pizarro Strømme og er en heftig riffbonanza, selv om jeg synes den ropende vokalen er litt masete. Det er derimot kult når det growles. Tobias Solskinnsbakk får lov til å avslutte, og jeg liker godt den støyete dødsmetalleren «The Chaos Of Organic Evolution». Kjellerdyp growling, blandet med riff som Candlemass fint kunne levert.
Som vanlig er det artig å høre disse Ungt Blod samlingene, som nummer syv er intet unntak. Jeg håper flere enn bare de involverte tar seg tid til å gi denne samlingen en lytt.
Ronny Østli
Utgivelsesdato 28. juni 2024