Fücking North Pole Records
Undertakers har holdt på i noen år allerede, og ga ut sin første skive allerede for sju år siden. Mye har skjedd siden da, og i dag er bare trommisen Karl Skorstad igjen fra originalbesetningen. Om du har hørt deres tidlige materiale vil du legge merke til at soundet er veldig endret siden den gangen, og de sier de nå ser på seg selv som et nytt band.
Allerede etter platas åpning, med den siste singelen «Vultures», hører man at dette er folk som vil noe. De har føttene godt plantet i soundet til band som Turboneger, Norske Shining, The Hives og ikke minst Kvelertak. De har fått med Ivar Nikolaisen på gjestevokal på singelen «It’s All Gone To Shit», passende nok. Vokalist Ole Pedersen har en ganske lik stil, og soundet til Undertakers er på mange måter soundet av ham også.
Låtene bæres ellers av fengende gitarriff og mye bra koring. Etter å ha hørt gjennom noen ganger finner jeg mollharmonier som tidvis minner meg om gammel Suicidal Tendencies, det vanker fort stjerne i min bok av sånt. Det er noe thrash og punk inni miksen her også.
Tekstmessig dreier det seg mye om frustrasjon over pandemi og verdens generelle skakkjørthet med krig og samfunnets ledere på egotripp. Her kan man igjen ane punk/hardcorebakgrunn.
I tillegg til de to nevnte singlene, merket jeg meg fjerde låten «Hollow» og den litt roligere «The Predator». Tittelsporet skal også nevnes, ikke minst for sin allsangfaktor. Igjen, de har forstand på harmonier og koring. Å ha fått med seg Per Borten som produsent skader slett ikke.
Til sammen har vi her tolv korte låter, hvor halvparten er under 3 minutter. Dette er ei rask og glad plate som får frem rockefoten og jeg er nysgjerrig på å se hva de har å by på i en konsertsetting.
Om jeg skal ha noen innvendinger så er det at låtene er temmelig like, så kan man jo diskutere om det er en svakhet eller ikke.
Jeg liker denne plata, og det vil nok du også dersom du har sansen for musikk i denne tradisjonen.
4/6 | Thomas Rinnan
Utgivelsesdato 1. november 2024