Kategorier
Live Nyheter

Ugly Kid Joe @ Hard Rock Cafe, Oslo

Det er fort gjort å glemme hvor svære Ugly Kid Joe var på begynnelsen av 90-tallet. De debuterte med det som fortsatt er Tidenes Mestselgende Debut-EP, «As Ugly As They Wanna Be» med monsterhiten «Everything About You», og turnerte verden som support for Ozzy, Def Leppard, Bon Jovi og Van Halen. De ga ut tre skiver før grungen utryddet Ugly Kid Joe og deres like, men den dag i dag er det vanskelig å skru på P4 uten å høre «Cats In The Cradle».

Søndag 6. august 2017

Det er fort gjort å glemme hvor svære Ugly Kid Joe var på begynnelsen av 90-tallet. De debuterte med det som fortsatt er Tidenes Mestselgende Debut-EP, «As Ugly As They Wanna Be» med monsterhiten «Everything About You», og turnerte verden som support for Ozzy, Def Leppard, Bon Jovi og Van Halen. De ga ut tre skiver før grungen utryddet Ugly Kid Joe og deres like, men den dag i dag er det vanskelig å skru på P4 uten å høre «Cats In The Cradle». 

Bandet kom sammen igjen i 2010, med de samme fem bandmedlemmene som splittet opp i 1997, og ga ut comebackskiva «Uglier Than They Used To Be» i 2015 uten at særlig mange registrerte det. I hele sommer har de turnert Europa, hovedsakelig på diverse mindre festivaler, og var faktisk i Norge for en måned siden, på Midnattsrocken i Lakselv i Finnmark. Om de har spilt på et mindre sted enn Hard Rock Cafe i Oslo denne sommeren betviles, men dette er stedet de avslutter turneen på.

Før California-bandet gikk på, gjorde Oslo-bandet Motorfinger en bunnsolid jobb med å varme opp publikum. De har jo i årevis vært i kategorien «lovende», og vi skjønner hvorfor. Blytungt, samspilt og tøft, med en strålende vokalist og frontmann i Maurice Adams. Ironisk nok hadde de et bedre definert lydbilde enn det kveldens hovedband hadde. 5/6

Etter en instrumental intro, dundrer Ugly Kid Joe inn i MTV-hiten «Neighbor», og vi innser kjapt at dette er ikke lenger de kvisete guttungene i shorts som vi husker fra tidlig 90-tall. De låter atskillig tyngre og hardere på scenen enn på skive, og lyden er grumsete og ullen til å begynne med, men det bedrer seg litt etter hvert. Det er uvisst om det er takket være, eller til tross for, kveldens engelske lydmann, men han må uansett nevnes. Aldri før har vi sett en lydmann stå bak miksebordet i bar tatovert overkropp og virkelig gi jernet, og synge med på alle låtene. Det var som å se en hyperaktiv Flea bak spakene.

Og apropos Flea, ble vi flere ganger påminnet om Red Hot Chili Peppers i løpet av kvelden, takket være de særs funky basslinjene fra Cordell Crockett. (Og Cordell, et lite motetips; bakfrem baseballcaps, solbriller, og tunge gullkjeder rundt halsen funker sikkert fint når du er 20-årig surferdude på beachen hjemme i California. Funker ikke fullt så fint når du er 52 år og står på en mørk barscene i Oslo. Just sayin’.)

Vokalist Whitfield Crane later til å kose seg på scenen. Han er ingen stor vokalist eller frontmann (ikke som lydmannen!) men han er særs god til å kommunisere med publikum og starter stadig opp dialoger med enkeltpersoner i salen, det spiller ingen rolle om de står ved bardisken 20 meter unna. Mye av konsertens 110 minutter går dermed med til tant og fjas, men det var stort sett bare moro – Ugly Kid Joe har uansett ikke mange nok knallåter til å fylle nesten to timer med kun musikk.

Et av de festligste stuntene var da de dro turnemanageren sin opp på scenen for å takke ham for innsatsen, og Crane fikk publikum til å overtale ham til å spille en gitarsolo. Og jaggu dro han ikke i gang shredding på høyt nivå, før han gikk inn i introriffet på Judas Priests «Painkiller», bandets høyst kompetente trommisvikar heiv seg på på doble basstrommer, og Crane gneldrer til med ‘Faster than a bullet! Terrifying scream!’ før alle i lokalet spruter ut i latter. Storartet!

Til tross for at dette var et publikum som sikkert hadde en snittalder på førti eller mer, så var det høy stemning i salen, med hendene veivende over hodet og synkronisert hopping. Allerede halvveis fikk vi deres største hit, coveren av «Cats In The Cradle», og selv om publikum var godt med, så var det en forholdsvis halvrølpa versjon de leverte denne gang.

Etter en times tid virket det som om de innså at sommerturneen straks var over, og de begynte da å finne på låter som de kunne slenge inn i settet for å drøye tida, til tross for at trommisen tydeligvis ikke kunne dem 100%. Dermed ble det en dødperiode med noen langt under pari låter og Black Sabbath-covere i «N.I.B.» og «Sweet Leaf». De gadd ikke late som de gikk av scenen før de avsluttet med en cover av Motörheads «Ace Of Spades» og sitt eget trumfess, «Everything About You», som fikk halve publikum til å dra opp mobilkameraene, og den andre halvdelen til å gå bananas.

Alt i alt en særs underholdende kveld på Hard Rock Cafe, bare bandet kunne vært litt mer disiplinert og kuttet bort litt daukjøtt – halvannen time hadde holdt i massevis. Men var det moro tross alt? Åh jada.

4,5/6 | Geir Amundsen

Foto: Geir Kihle Hansen