Frontiers
Det er hele 25 år siden Tyketto ga ut et av de beste melodiøse rockealbumene i det herrens år 1994 midt i den verste jungelen av flanellskjorter, strikkajakker og fandens oldemor. Ingen tvil om at «Strength in Numbers» dessverre druknet i grungebølgen. Kanskje ikke så rart når «Superunknown» med Soundgarden og «MTV Unplugged» med Nirvana stort sett tok all oppmerksomhet blant den gemene hop. Menn i trange jeans og med langt, stelt hår ble sett på som spedalske. Drev du med musikk skulle du helst se ut som en dass med og se mest mulig trist og deprimert ut. Men uansett Tyketto leverte et strålende album det samme året fritt for angstpregede og introspektive tekster. Og jeg husker godt da skiva kom, den var et kjærkomment friskt pust og vitamininnsprøytning for en som klamret seg til restene av 80-tallet og foretrakk melodiøs rock med relativt høy gitarføring. Når sant skal sies var «Strength In Numbers» en ørliten nedtur for undertegnede etter bandets fantastiske debut «Don’t Come Easy», men oppfølgeren hadde andre kvaliteter og vokste raskt. Her har du den i all sin prakt fra førstesporet «Inherit the Wind» til sistesporet «Strength In Numbers», og det låter så jævlig bra!! Lyden er hakket hvassere enn «Live in Milan» (som var «Don’t Come Easy» i sin helhet»), og Danny Vaughn synger fortsatt som en gud. Det eneste ankepunktet jeg har er at Brooke St.James hadde vært den berømte rosinen i pølsa, han savnes selv om Chris Green leverer til meget pluss. Og best av alt så får du en perle av en låt som aldri kom med på skiva, nemlig «Wait Forever». Det er virkelig en perle ført i pennen av nevnte Brooke St.James. Resten av besetningen med bautaen (og grunnlegger) Michael Clayton på trommer i spissen leverer også fjellstøtt, og den gamle traveren, Greg Smith, på bass fortjener all honnør for sitt formidable basspill på denne utgivelsen. Kort oppsummert så låter dette fett som meierismør.
Jeg håper virkelig den norske fansen får muligheten til å oppleve dette i levende live, men det er vel heller tvilsomt dessverre. Så da er det bare å hive seg rundt først som sist og nyte denne utgivelsen som definitivt bør befinne seg i enhver elsker av melodiøs rock sin samling. Og har du ingen kjennskap til hverken skiva eller bandet? Fy skam deg og sjekk de sporenstreks ut!
5/6 | Pål J.Silihagen
Utgivelsesdato 08.november 2019