For de som leser liveanmeldelsene til Norway Rock skulle Tribulation være et velkjent navn. Fra sommeren 2022 anmeldte jeg tre konserter med bandet innen året var omme. Tons Of Rock, Beyond The Gates og til slutt support for Watain på Rockefeller.
– Jeg husker godt alle, på hver sin måte. På Rockefeller gikk strømmen to ganger under vårt sett, og siste gangen ble konserten vår avbrutt. Det husker jeg godt, hehe. Så har du Beyond The Gates, hvor vi spilte med Mercyful Fate. Det er kanskje høydepunktet i karrieren så langt. Det å få spille i Grieghallen var fantastisk. Jeg hørte på «De Mysteriis Dom Sathanas» så sent som i går. Men da den versjonen uten vokal. Akkurat «De Mysteriis» er vel den plata innen norsk metal som har betydd mest for meg, ved siden av de første Darkthrone-platene. Vi begynte alle å høre på «Deathcrush» da vi var rundt 13. Vi så jo folk i Mayhem-shirts, men visste ikke helt hva mer de hadde gjort. «De Mysteriis» oppdaget vi først litt senere.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er enig med Adam når det kommer til hvilke skiver som har betydd mest. Mayhem fortalte i sommerutgaven av Norway Rock at «Deathcrush» er en plate som la grunnlaget for det å gi ut en plate selv, og ikke bare en kassett.
– Det forstår jeg. Jeg hører fortsatt på den, den er rå og veldig ekte.
Selv om Tribulation ble norgesvenner for et par år tilbake, så er ikke dette et band som har turnert veldig mye. Derimot er det blitt mange festivaler. Og da av de virkelig store også.
– Det er riktig. I sommer har vi kun gjort en konsert, i Dalhalla med Watain. Men de to forrige var det stor aktivitet. Da har det vært Hellfest, Graspop, Wacken, Blodstock for å nevne noen.
– Med bakgrunn i dette og to grammies i lomma så er det kanskje dags for en headlinerturne?
– Ja, det skjer til neste år. Vi spilte inn forrige plate, «Where The Gloom Becomes Sound» rett før pandemien brøt ut. Det var fremdeles pandemi da den ble sluppet i januar 2021, og det lot seg ikke gjøre å turnere da. Derfor ble det så mange festivaler, i tillegg til runden med Watain, Abbath og Bölzer som vi snakket om innledningsvis. Så tanken er å endre på dette nå, og nå i oktober reiser vi tre uker til Nord-Amerika med Opeth. Etter det blir det Europa, og vi kommer til å satse mye på turnering de neste to årene.
– Dette betyr at både dere og Opeth reiser til USA på turne før deres nye plater kommer.
– Jaså? Har ikke Opeth sin skive kommet, jeg trodde den var sluppet?
– Nei, den har blitt utsatt til 22. november. (Kun to singler er sluppet da vi gjør denne praten 1. oktober.)
– Vår plate slippes dagen etter den siste konserten på turneen, haha. Men vi har faktisk fått lov til å selge plata på turneen, slik at folk kan få den med seg hjem og høre etter konserten. «Murder In Red» slippes på singel ved turnestart og er singel nummer tre fra skiva. Vi spilte singlene «Tainted Skies» og «Saturn Coming Down» på Dalhalla i sommer, og vi tenker vel å kjøre tre eller fire låter på denne turneen. Vi har 45 minutter, så det er grenser hvor mye vi rekker.
Den første store endringen man legger merke til på «Sub Rosa In Æturnum» (som er anmeldt her!) er bruken av clean vokal.
– Ja, det er noe vi har snakket om lenge, men da på en litt mer subtil måte. Da har tankene vært mer å bruke det som et tillegg og krydder, gjerne på refrenger. Det var Johannes, vokalisten, som skrev siste låten på plata, «Poison Pages». Og på demoversjonen sang han. Og det var ikke sånn at vi forbarmet oss over den ideen umiddelbart. Sakte, men sikkert landet alle på at dette er noe vi burde kunne teste ut mer. Vi hadde begynt å skrive litt andre låter også, som singelen «Saturn Coming Down». Den var ikke ferdig, men på ideen som forelå så jeg for meg ren vokal i refrenget, men ikke noe mer enn det. Da så Johannes presenterte demoen med den vokalen så åpnet det flere dører. Det er ikke sånn at han la renvokal på allerede skrevet materiale, hadde han ikke presentert den demoen, hadde neppe låter som «Hungry Waters», «Reaping Song» og «Murder In Red» funnet vei til dette albumet.
– «Reaping Song» er blant mine favoritter på Sub Rosa In Æternum», men det er ingen tvil om at disse tre låtene skiller seg ut, og da i en mer gotisk og rocka retning. Hvordan ser dere for dere å implementere disse i livesettet?
– Tja, så langt har vi ikke tenkt. Vi tenker ikke på det i skriveprosessen eller når vi er i studioet. Men det er klart, i etterkant kan man jo tenke på konsekvensene av hva man har gjort, hehe. De to nevnte som har blitt spilt er en blanding av disse og de forrige skivene, og de har fungert bra. Om dette er låter som fungerer live gjenstår bare å se. Det har ikke virket rart når vi spiller dette materialet på øving sammen med eldre låter, så jeg tror nok egentlig alt kan passe bra sammen. Folk som hører oss for første gang nå vil kanskje synes det er snodig med growling i denne musikken.
– Selv om jeg liker brutal musikk har jeg lenge tenkt at det hadde passet med ren vokal i mye av deres musikk. Et utsagn som sikkert ypper til håndgemeng av die hard fansen.
– Jeg tror det finnes to typer die hard fans. De som liker endringer og at det hender noe nytt, og de som er redde for disse endringene. Vi har allerede sett kommentarer på at nå har vi gått for langt. Og det hadde vi i grunn forventet også. Skal vi holde på med Tribulation må vi lage musikk som er interessant for oss. De gamle skivene eksisterer fremdeles, dersom man ikke vil høre på denne nye.
– På den annen side så er det ikke første gangen dere endrer retning. «Children Of The Night» var en ganske annerledes plate enn deres to første death metal skiver.
– Ja, du har rett i det. Men jeg husker da vi gjorde det, så kjentes ikke det ut som noe stor endring for oss. Jeg tror det skyldes at vi har hentet inspirasjon fra så mye annet enn kun black og death metal allerede fra begynnelsen. Noe allerede på EP’en og første plate, men det kom enda mer frem på plate nummer to, og «Children Of The Night» synes jeg er en slags Dissection «Reinkaos», en slags classic rock-skive med ekstrem metal i bunnen. Så for oss var dette et naturlig steg, som nok virket større for alle utenfor. En situasjon som kan sammenlignes med denne plata.
– I biografien jeg har fått tilsendt leser jeg at det er materiale her som er opp til fem år gammelt. Altså fra før forrige skive, «Where Gloom Becomes Sound».
– Jeg leste også det, og lurte på hvor det kommer fra. Nylig gjorde vi en greie for Century Media hvor vi ble filmet og snakket om låtene, og da sier gitaristen Joseph Tholl at det finnes partier i «Reaping Song» og «Hungry Waters» som er ganske gamle og som aldri ble ferdige låter. Det er Johannes som skrev det i bioen, og jeg vil anta det er dette han refererer til.
– Og med gamle ideer skulle man kanskje tro skivene kanskje var stilmessig like.
– Det jeg synes minner mest om forrige er «Time & The Vivid Ore». Den har også Joseph skrevet, men han var ikke med i bandet da vi spilte inn forrige plate, hehe.
– Låta ”Drink The Love Of God” får vi i to versjoner, hvorav en er på svensk, «I takt med Otiden”. Og etter hva jeg kan forstå er det en egen tekst og ikke en oversetning av den engelske.
– Jeg ville den skulle hete ”I Takt Med Otiden» fra begynnelsen av, og ha et svensk refreng. Men det låt som gammel svensk prog, men på en litt punka måte. Og det låt egentlig litt kult, men det passet ikke sammen med resten av låta. Det ga oss ideen til å kanskje gjøre en litt punka versjon av låten på svensk med litt mer «diskbenksrealism», som vi sier her i Sverige. Jeg har aldri skrevet en tekst på svensk tidligere, noe som var veldig gøy å gjøre.
– Da blir jo oppfølgingsspørsmålet hvilken versjon vi får live?
– Hahaha, ja det var det da. Jeg vil tro det blir «Drink The Live Of God», men det kommer jo an på hvordan den blir tatt imot. Blir det overveldende respons fra Norge og Sverige, så må vi kanskje kjøre den svenske, hehe.
Adam Zaars og Joseph Tholl er også gitarister i Tyrann, som spilte her i sommer, på kick offen til Hellbotn.
– Det var veldig moro. Det hele er bassist og vokalist Tobias Lindqvist sin greie. Jeg trenger bare å møte opp og spille gitar. Jeg er med litt i studio også, men ikke mye. Og vi prøver å holde det på det nivået der, at han styrer skuta og vi andre dukker opp når vi trengs. Det utrolig åssen folk liker det bandet. Vi har vært i Hellas, Frankrike og Tyskland, og selv om vi synger på svensk så fungerer det som bare det.
– Det høres ut som det ikke er store krasjen tidsmessig.
– Nei, det har ikke vært det til nå. Avtalen er at Tribulation går først, men så lenge jeg bare trenger å møte opp når det er konsert, så har ikke dette vært noe problem. Så vil vi ikke spille for mye med Tyrann heller, vi vil kun gjøre noe få utvalgte og fete konserter. Jeg tror det vil gå bra fremover også, selv om det nå jobbes med å få Tribulation på veien så mye som mulig.
Tekst: Ronny Østli
Foto: Damon Zurawski
Livefoto: Synne Nilsson
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2024
