Lørdag 5. april 2025
Men hvorfor feire så lenge etter de faktiske dagene? Naturlig nok fordi begge er såpass aktive med hver sin karriere at det ikke var enkelt å finne en felles ledig lørdag. 5. april kom endelig dagen da Trondheim kunne feire og hylle sine rockehelter, og vi var alle klare for et par timer med The Kids, TNT, Stage Dolls, TinDrum, og ikke minst Rosenborg, for med en knepen 1-0-seier over Fredrikstad på Lerkendal minutter før dørene åpnet, kunne flere av duoens nitten(!) Rosenborgsanger spilles med litt ekstra glede og stolthet.
Presis klokken 21 startet introtapen, og vi fikk både The Beatles´ “When I´m 64” og Wenche Myhres “Når Jeg Blir 66” og begrunnet hvorfor nettopp 64- og 66-årsdagene ble feiret, før TinDrum-låta “I Was Made For Rock ´n´ Roll” drønnet i gang showet. Publikum var i festhumør, og armer veivet og øl ble kastet nærmest fra første tone. Selvfølgelig var rockestjerna Dag Ingebrigtsen i førersetet med nye, lyse striper i håret og lang frakk. Hvor mange kostymeskift skulle vi få i løpet av kvelden? Ikke så mange som forventet, faktisk. Keyboardist Kay Ronny Dahl, som også var kveldens kapellmester, var så langt framme i lydbildet at Flaknes sorte Gibson Les Paul druknet fullstendig. Heldigvis skulle dette bedre seg, men da forsvant Dahl nesten helt, og forble langt borte. Det skjer dessverre alt for ofte at keyboards ikke får sin fortjente plass i lydbildet, noe som skulle bli gjennomgangstonen denne lørdagen også, og det er synd, for Dahl er en fremragende keyboardist. Allerede som andrelåt fikk vi “Forelska I Lærer´n”, men til tross for at Ingebrigtsen sa det var kun en smakebit, var det ikke langt unna den fulle versjonen vi fikk. “På Tryne´ I Trondhjæm” er fra Ingebrigtsens solokarriere, men er like fullt skrevet i tospann med Flakne, og blikkene de to sendte mellom hverandre på de første låtene viste hvor viktige de har vært for hverandre i snart femti år. “Dette har vi ventet på lenge” kunne man nesten lese de to imellom. Det var rett og slett noen rørende øyeblikk vi var vitne til. Kjærlighet mellom menn er som et vakkert eventyr.
Kvelden ble delt opp i avdelinger, og mens “Dagen” stilte seg litt mer i bakgrunnen, gikk kveldens bassist Ida Haukland (Triosphere) av scenen for å gi plass til Stage Dolls-bassist Terje Storli, og med Stage Dolls-trommis Thomas Farstad, som også fyller trommepodiet i husbandet, var det plutselig full Stage Dolls-konsert i noen minutter. “Soldier´s Gun”, “Hard To Say Goodbye” og “Still In Love” kom på løpende bånd, før kveldens frysningeøyeblikk kom da “Spanish Steps” kom, ei låt Morten Harket spilte inn på sin “Wild Seed”-skive, men som også er utgitt av trompetist Ole Edvard Antonsen under tittelen “5000 Miles”. Låta er en av mine Flakne-favoritter, og den satt som ei kule med dette bandet også. Ekstra sterkt ble det da de dediserte låta til lydtekniker Rune Nordal, som gikk bort torsdag denne uka. Nordal var vel involvert i de aller, aller fleste av låtene denne kvelden, uten at jeg behøver å gjøre så grundig research på akkurat det faktum. Noen flere Stage Dolls-låter ble det etterpå, før den tyngre delen av repertoaret ble presentert, i form av låter fra TNT-katalogen til Ingebrigtsen. Litt overraskende var det at Ingebrigtsen ikke kom ut på en “Harley Davidson”, men motorbrumminga hintet kraftig om hva vi hadde i vente. Selvfølgelig kom Dags gamle kompanjong Ronni Le Tekrø ut for å feire sammen med sin gamle bandkompis, med sine velkjente riff og heftige soli.
Tekrø virket ufokusert og spilte mye feil, og til og med lyden hans forsvant en periode. “USA” fulgte, før vi fikk høre “Eddie” med norsk tekst igjen, det var spesielt moro for en krabat som har fulgt bandet fra barnsben av. Avdelingen ble avsluttet med “Seven Seas”, før Rosenborg skulle feires. Selvfølgelig kom “Joffa”, en figur som nærmest var en maskot for Rosenborg på 80-tallet, og tydeligvis var gjensynet med “rapperen” en hyggelig opplevelse for trønderpublikummet. Med 19 Rosenborg-relaterte låter å velge mellom, måtte det en aldri så liten medley til, før “selveste” “Rosenborgsangen” startet, og Tapperiet nesten mistet fatningen et lite øyeblikk. Flere i publikum hadde vært på Lerkendal og bivånet sesongens første hjemmeseier, og drakter og flagg vaiet i luften. Joda, trøndere er også patriotiske. Men det var ikke bare klubblag som skulle feires, for Flakne har jo skrevet landslagssang også, sammen med Ivar Dyrhaug. Med “Alt For Norge” fikk de tre koristene, Trude Bekkavik, Jeanette Paulsen og Solveig Meland tre fram på scenen med sine norske flagg. Det er utrolig hva patriotisme gjør med et publikum. Kokepunktet var kanskje akkurat i dette øyeblikket. “På Vei Te Ullevaal” og “Champions League” avsluttet Rosenborgsegmentet, og det med et knippe Rosenborgspillere på scenen. Det er jo trivelig å se igjen fjes som Sverre Brandhaug, Jan Hansen, Øyvind Husby, Ola By Rise, Gøran Sørloth, Roar Strand, Kåre Ingebrigtsen, Jørn Jamtfall, Harald Brattbakk og Erik Hoftun, når vi husker hva disse gutta gjorde for såvel Rosenborg som Norge den gang da.
Morten “Diesel” Dahl og Dag har vært kompiser siden de var 14 år, og til tross for at TNT-trommisen sliter med sykdom for tida, ble trommesettet hans trillet ut, og TinDrum-låta “Drums Of War” bidro til nok et trøndersk takløft. Låta ble faktisk skrevet samme dag som “Rosenborgsangen”, og må dermed være en av de mest innbringende dagene i herrene Flakne/ Ingebrigtsens karriere. “Gaver” ble utvekslet, og Flakne overrakte Dag hans pels fra hine hårde dager, og mente bestemt den passet like godt som for 46 år siden. Mens The Kids´ gamle backdropp fylte bakteppet, ble Flaknes klassiske Les Paul behørig presentert av Ingebrigtsen, men volumkontrollen Ingebrigtsen slo av da den var ny hadde fremdeles ikke funnet plassen tilbake. The Kids ga ut to skiver, og vi fikk flere låter servert i medley-form, blant andre “Tannlegeskrekk”, “Fanklubb”, “Sønner Av Norge” og “Norske Jenter”. Koristene fikk mye oppmerksomhet i denne avdelingen, med sine blonde parykker for å hinte om bandets hårfarge da de slo gjennom i 1980, mens Bekkavik henta fram vinkelsliperen hun har for vane å bruke på konsertene sammen med Ingebrigtsen. Gnistspruten sto fra “der nede”, til publikums fornøyelse. Men hvor i alle dager var vokalen til Dag i denne avdelingen? Jovisst synger damene fantastisk bra, men det er jo Dag og Torstein som er hovedpersonene her. Det slo meg som et merkelig valg fra lydmannen å legge Dag så langt bak, men kanskje var stemmen sliten, det hørte vi allerede fra start, at frontmannen var hes. Visstnok har det vært ei lang uke, og kanskje måtte det litt hvile til før den store finalen? “Vil Du Værra Med Mæ Hjæm I Natt” og en reprise av “Forelska I Lærer´n” avsluttet festen, og stemninga var til å ta og føle på, og endelig var vokalen til Dag der den skal være.
Det er en låtkatalog av de sjeldne d´herrer Flakne/ Ingebrigtsen innehar, og det var på høy tid at de ble feiret. Dessverre var det flere hull i produksjonen og lydbildet som var både forunderlig og rett og slett irriterende. Trommelyden var langt under pari, og gitarlyden til Flakne hadde fortjent en bedre skjebne, for etter å ha sett Stage Dolls mange ganger de siste årene, vet jeg at han låter bedre enn dette. Slike konserter er engangs-foreteelser, og har ikke den innkjøringa artister har på turneer, men jeg tror nok en dag til med forberedelser på det tekniske kunne ha gjort helhetsopplevelsen vesentlig bedre. Likevel er det ingen som helst tvil om at det var en festaften for både jubilanter og publikum, for lovordene var mange i salen etterpå. La det nå ikke bli med bare denne ene gangen da, gutter!
5/6 | Jan Egil Øverkil
Foto: Lars Rune Skaug
