Ipacac
Ser man bort fra Tomahawks hang til abstrus omkalfatring, formodentlig kultivert av Mr. Bungle- makkerne Mike Patton og Trevor Dunn, er bandets femte album – det første på åtte år – katalogens streiteste rockeforekomst. Radarparets ånd dikterer imidlertid materialet med fynd og klem, og besørger rikelig med snurrige klanger, dynamikk og kreativ sangakrobatikk. Evig henvist plass i skyggen av Faith No More og Mr. Bungle er det digg å høre Tomahawk stadig mer komfortabel kontra bandets egenverdi, og i år resulterer dette i besnærende innspillinger som punk-ekspanderte ”Valentine Shine”, armert med nydelige gitardissonanser, spøkelsesvokal og Patton i fri dressur, Motown- apokalyptiske ”Doomsday Fatigue” og en nesten bærekraftig singel i ”Dog Eat Dog”. Mondene fans har likevel ingen grunn til å si seg tilfreds med ”Tonic Immobility”, som i stort monn er et pliktløp uten friske idéer. Det er neppe bare undertegnede som håper på ny Faith No More-skive, hvor Patton ytes motstand – kunstnerisk som mellommenneskelig – og påtvinges å kalibrere den kompositoriske lista mot idealhøyder.
3,5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato 26.mars 2021