Fredag 24.mai 2019
For femte år på rad hadde ildsjeler dratt i gang en progrock-festival i idylliske omgivelser, i en låve langt ut på Hurumlandet, fjernt fra kollektivtransport og trikkeskinner. Værgudene var også på arrangørenes side, og folket stimlet til og forsynte seg av det rikholdige tapasbordet som var inkludert i billettprisen, og minglet med en pils eller fem i sola.
Instrumental band Pymlico provided an upbeat start to the evening, led by drummer and composer Arild Brøter. Their music is a mix between progressive rock, fusion and also features elements of pop. The band is very tight and full of talented musicians, with a particularly strong performance on guitar by Stephan Hvinden. A highlight was a duet between Brøter and percussionist Oda Rydning. A thoroughly enjoyable set which received a warm reception from the crowd. 4/6
One of Norway’s finest progressive symphonic rock bands, Wobbler delivered a melodious set which sounded like classic progressive rock from the early 1970s and yet also felt fresh, heavier and experimental. Some older songs featured in the setlist, such as ‘Clair Obscur’ from the ‘Hinterland’ album and ‘A Faerie’s Play’ from ‘Rites at Dawn’. The vocals of frontman Andreas Prestmo were showcased beautifully by the title track from their highly acclaimed fourth album ‘From Silence to Somewhere’, as was Marius Halleland’s guitar, Martin Nordrum Kneppen’s drums and Lars Fredrik Frøislie’s keyboards. Kristian Hultgren’s powerful bass guitar during ‘Foxlight’ was intense and dynamic. A violinist provided extra texture to the live performance. The excited crowd were also treated to a new song, ‘Five Rooms’. 5/6
Til slutt, over en time forsinket, var det endelig klart for Norgesdebuten til engelske Threshold, et band som i undertegnedes øyne burde vært svære nok til å fylle Sentrum Scene, om det hadde funnes rettferdighet i verden. Det gjør det som kjent ikke, og dermed gikk londonerne på scenen foran 100-150 stykker, og jaggu virket det som om det ble færre underveis – og at det var flere foran scenen mens Wobbler spilte. Men mulig det var transportlogistikken som tvang folk til å komme seg til Asker for å rekke siste tog hjem lenge før Threshold var ferdige. Låtene til Threshold er også mye mer melodibaserte enn de andre bandene denne kvelden – det karakteriseres som progressiv metal, men det er uten den instrumentalakrobatikken som f.eks Dream Theater byr på. Thresholds låter kan man like gjerne fremføre på kassegitarer og likevel ha et musikalsk utbytte av det.
På menyen denne kvelden sto fremførelsen av hele deres nyeste, doble konseptskive, «Legends of the Shires», som har blitt tatt særdeles godt imot av fansen. Deres hjemvendte vokalist og frontmann Glynn Morgan har kanskje ikke den samme spennvidden og skarpheten i stemmen som forgjengerne Damien Wilson og Mac, men han passer meget godt inn i Threshold anno 2019, og bidrar med rytmegitar på noen av låtene. Mye av fokus er på gitarist og låtskriver Karl Groom, som leverer melodiske soloer som tidvis påminner om David Gilmour, men for min del ble showet stjålet av virtuosen bak trommene – Johanne James klasker skinn som en demon, og jeg nøler ikke med å utrope ham som Europas beste trommis innen sin sjanger. Gud bedre for et driv han har!
Keyboardist Richard West er bandets andre hovedkomponist, men han forsvant litt i lydbildet bak de andre – det rettet seg derimot etterhvert, i likhet med den stygge skarpe basslyden fra Steve Anderson. Fremførelsen av «Legends…» satt som en kule, og i likhet med skiva fremstår «Small Dark Lines» og «Stars And Satellites» som høydepunkter – sistnevnte fikk frem en spontan allsang fra den slunkne men særs takknemlige fanskaren i front.
Til dessert fikk vi noen smakebiter fra Thresholds ekstensive katalog, representert med tre låter fra perioden med nå avdøde Mac på vokal – «Long Way Home», «Pressure» og klassikeren «Slipstream» satte punktum for en særs trivelig aften – men man kan ikke fri seg for tanken at dette kunne vært en helt legendarisk aften foran et større publikum, for bak den lille trofaste og entusiastiske gjengen i front var det ganske tynt. Men bandet gjorde jobben, og all honnør til de – alle som skal se Threshold på lørdagskvelden har helt sikkert noe å glede seg til, og da skal det fremføres totalt andre låter enn denne kvelden. Gled eder! 4,5/6
Tekst: Geir Amundsen
Foto og engelsk tekst: Anne-Marie Forker
Intervju med Karl Groom fra Threshold her!
