Mascot
Det var tilløp til panikk blant Thresholdfansen da vi tidligere i år fikk beskjeden om at bandet nok en gang hadde skilt lag med sin eminente vokalist og frontmann Damien Wilson, og mange fryktet at dette var begynnelsen til slutten for et av Europas beste progmetalband. Men bandets kjerne har alltid vært de to låtskriverne, gitarist Karl Groom og keyboardist Richard West, og de har på ingen måte begynt å lage dårligere låter selv om det nå er en annen vokalist, en som nå gjør comeback i bandet, over 20 år etter at han sluttet. Glynn Morgan sang på «Psychedelicatessen» fra 1995, og har lenge ønsket seg inn i varmen igjen. Og han har jaggu grepet sjansen med begge hender når han endelig fikk den.
Threshold har her levert sitt første konseptalbum, og sitt første dobbeltalbum – og selv om vi ikke har hatt mulighet til å sette oss inn i historien og tekstene, gjør musikken at vi velger å kalle dette en kunstnerisk triumf uansett. Det starter med en slags kjenningsmelodi, «The Shire (Part 1)» med et vakkert tema som vi kommer tilbake til både midtveis og mot slutten av albumet. Mellom disse har vi elleve låter som samtlige holder mål og vel så det – det er ikke et eneste dødpunkt gjennom samtlige 83 minutter. Første smakebit, den 11 minutter lange «Lost In Translation» ble sluppet et par måneder før resten av skiva, og ga fansen tro på at dette kunne bli mye bedre enn fryktet, og sannelig ligger ikke «Legends Of The Shires» an til å bli blant bandets aller beste skiver, og en kommende klassiker innen sjangeren.
Det er vanskelig å trekke frem høydepunkter så lenge det ikke finnes dødpunkter, men la oss for eksempel hylle balladen «State Of Independence », den steintøffe «Superior Machine» eller skivas lengste epos, 12-minutteren «The Man Who Saw Through Time». Og «Stars And Satellites» Og, og, og. Jeg føler meg ganske trygg på at denne står på min «2017 Top 5»-liste ved årsskiftet. Løp og kjøp. (Intervju med gitarist Karl Groom her!)
5,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 08.09.2017