Vitamin
De som venter på en hardtslående musikkstil her får seg en overraskelse. I en alder av 64 år gir Thor-Rune Haugen ut debutalbum, i samarbeid med sin gode venn fra Roquefire-tiden, Ronni Le Tekrø, som spiller akustisk gitar på skiva og er produsent. Haugen har skrevet alt materiale selv og har valgt en mer folkelig stil som er mer tilpasset hans stemme. Allerede på åpningssporet “Et Kall” får vi et inntrykk av hvordan skiva vil fortone seg. Denne låta innledes med noe som nesten kan kalles et stev og som kulminerer med felespill av Dave Swarbrick fra Fairport Convention. Det er også en artig a-capella låt i “Tema For To” som er glimrende utført av dyktige studiofolk. Er det ikke noe innslag av pop og rock? Joda, Haugen har hentet inn Aunt Mary-gitarist Bjørn Kristiansen som bidrar til variasjon i musikkstilen på plata, men Haugen er veldig påpasselig med at det hele er innenfor en grense knyttet opp mot det han kaller sin egen stilart. Han virker trygg på de valgene han gjør med sine egne låter, og det fungerer bra. Mine favoritter er først og fremst instrumentalen “De Gode Minners Marsj” som er fengende, hvor hovedpersonen sitter i studio og nyter et glass rødvin mens bandet arbeider (les: Livsnyter!) Lars Christian Narum gjør en kjempejobb på hammondorgel her. Mitt andre valg er nok “Min Drøm”, som igjen har et tema som sitter i hodet på deg etter å ha hørt denne.
Tekstene? Haugen skriver på norsk om ting han selv har opplevd, eller om fiktive modeller som f.eks. “Knut” som får gjennomgå. “I Jondalen Et Sted” handler om hjemstedet og om en nær venn som plutselig ble borte, så det er følelser her. Gamle “Haugen i Bua” viser at det er liv i den litt aldrende kroppen. Skiva skal krediteres for noe originalitet, samt at Kjartan Hesthagen har vært en dyktig tekniker og medprodusent, og Ronni Le Tekrø viser at han kan produsere mer enn bare tungrock. (Intervju med Thor-Rune Haugen i nyeste nummer av NRM, i Narvesen-hyllene nå!)
4/6 | Per Rannug
Utgivelsesdato 19.juni 2020