Frontiers
Engelske The Treatment har i noen år vært i kategorien ‘lovende’, og når de nå kommer med sin tredje skive, bør de begynne å innfri, for de to første skivene var ikke all verden. Denne gang har de to nye medlemmer, både på gitar og på vokal, hvor de har funnet sangeren Mitchell Emms via den engelske utgaven av TV-showet The Voice. Men han er god. Han er virkelig god.
Fans av bredbent, oppkjeftig og energisk høyoktan rock’n’roll godt inspirert av både AC/DC eller Airbourne (same same…?) bør definitivt sjekke ut disse karene. Og det blir ikke bedre enn den gnistrende åpningslåten «Let It Begin» som har et sugende driv og et fengende refreng du kauker med på allerede på slutten av første gjennomhøring. Bandet regner også punken som en stor inspirasjon, og dette hører man kanskje mest tydelig på «Cry Tough», men dette er ikke blant de sterkeste låtene på skiva.
Pussig nok for en fan av den melodiøse rocken som undertegnede, er det de to mest kommersielle låtene her som funker dårligst. «Backseat Heartbeat» er en boybandlåt med fuzzgitarer som kjører en kjepp i hjulene på skiva halvveis, og det tar litt tid før de får opp turtallet igjen. Og så kunne de like gjerne avslutta skiva etter den steintøffe «Better Think Again», for sistesporet «Light The Sun» viser et band som har gått tom for ideer og bare slengt inn en låt som høres ut som en intetsigende Foo Fighters B-side på tampen.
Frontcoveret er såpass gyselig at man egentlig burde kutte karakteren med ett poeng i pur protest, men generelt er dette fortsatt et ‘lovende‘ band. Jeg tar gjerne et stevnemøte med The Treatment på en scene ett sted, for jeg har stor tro på at disse låtene kan heve seg flere hakk i konsertsammenheng. Og at de har en enda bedre skive i seg.
3.5 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 18.03.2016