Frontiers
Og hvorfor nevnes Eagles i denne sammenhengen? Tom Petty blir jo et naturlig navn å nevne all den tid Lynch spilte sammen med ham i en årrekke, men flere av låtene på “The Speaker Wars” kunne like gjerne ha vært signert Eagles-trommis Don Henley, som også har jobbet sammen med Lynch på et par låter, men mer om det senere, for la oss starte med begynnelsen av skiva, der første strofe er ‘I´m gonna write like Bob Dylan’. Allerede der har du fått en pekepinn på hva du har i vente. Låta heter “You Make Every Lie Come True”, og kunne like gjerne ha vært på ei Tom Petty And The Heartbreakers-skive, og det skal man vitterligen ikke kimse av. Låta er forøvrig første videosingel fra skiva. Lynch har lenge befunnet seg på den andre siden av miksebordet i studio, og jobbet som produsent, men da han var i gang med å skrive noen nye låter, ble han introdusert til singer/ songwriter Jon Christopher Davis, og da skjedde det noe. Frontiers likte det de hørte, kasta seg på ballen umiddelbart, og signet bandet.
Det som slår meg med “The Speaker Wars”, er hvor jevnt over godt den er skrevet; det er ikke et eneste spor som leder ut i fristelse til skipping, og den er forholdsvis variert stilmessig også, selv om hovedmaterien ligger i americana-land. Som på ei Petty-skive er Rickenbacker-gitaren hjertelig til stede, og selvfølgelig er det tamburin både her og der; de vet jo hvor de kommer fra, disse gutta. Masse herlig koring og arrangering er det selvfølgelig, og rent personlig blir jeg like glad for kromatiske nedganger hver gang, så også denne gangen, både i brua på åpningssporet og verset på “Taste Of Heaven”. Sistnevnte serveres også med en herlig Fender Rhodes-solo. Er du som meg en sucker for gode ballader, er “The Forgivenes Tree” selvskreven, med sine lange pianoakkorder på verset, og fengende refreng. Teksten kan du kanskje bruke om du har krangla med din bedre halvdel også, uten at jeg har forsøkt det sjøl. “When The Moon Cries Wolf” er låta jeg nevnte som minner sterkt om Don Henleys måte å skrive på, og måten Davis synger på er akkurat like hes som Henley har servert oss vokal på i årtier. Så var det tekster, ja. “Trader´s South” skiller seg ut i så henseende, med historien om ‘that bastard, ol´ trader Tom’. Det er bare å ta med seg kassegitaren og sette seg rundt leirbålet og synge med. Jeg nevnte variasjon, og “Sit With My Soul” sender tankene i retning gamle negro spirituals (er det lov å si det lengre?), og her er ståpelsen framme og leker; harmoniene er aldeles nydelige! Avslutningsvis serveres vi “I Wish You Peace”, en ballade som sniker seg inn i minnebanken, med en avslutning som gjør at du i et par minutter etterpå synger “na na na nanana na, nanana na, hey Jude” for deg selv.
Jeg skal neppe forsøke å skrive som Bob Dylan, men jeg lar mer enn gjerne The Speaker Wars gjøre det, for dette ga mersmak, og med kunnskapen om at flere låter allerede er innspilt, er det bare å håpe på en oppfølger, og kanskje ikke minst en turné, så vi får hørt låtene live. Sånn, anbefalingen er hermed avlevert, det er bare å bestille skiva fysisk på nærmeste platesjappe, eller kjøpe en digital versjon på ønsket plattform. Iverksett!
5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 30. mai 2025
