Tirsdag 22.mars 2022
13 år har gått siden Bruce Soord og hans Pineapple Thief gjorde sin livedebut i Norge, på John Dee foran kanskje 25 tilskuere. En meget bra konsert det også, men det er et band av en helt annen kaliber som står på scenen på Rockefeller i kveld. Etter at Gavin Harrisson satte seg bak trommesettet, har de hevet seg betraktelig som liveband.
Kveldens setliste består i hovedsak av låter fra skivene som har kommet etter at Gavin ble med, naturlig nok. Som gammel fan skulle jeg ønske de gravde litt dypere i katalogen sin, de har tross alt 16 skiver å plukke fra. Men de føler nok at «Your Wilderness» fra 2016 var en ny start, og de fleste i salen kjenner nok ikke stort til skivene som kom før den heller. Et par gamle godbiter blir det dog plass til, og både «Wretched Soul» og «Give It Back» høres ut som helt nye og ferske låter med Gavin på trommer. Det hadde vært spennende å høre han sparke liv i enda mer fra den gamle katalogen.
Men nok om Gavin. Markant som han er, så kan han fort overskygge resten av bandet, og det er urettferdig. Det er én fyr som har stått ved Bruce’ side helt siden oppstarten, og det er bassfantomet Jon Sykes. Gjennom hele konserten står han i sin egen verden, spiller bass med hele kroppen, og er totalt med i musikken. Det er en fryd å se hvor godt han koser seg på scenen.
Noe annet som gjør at The Pineapple Thief låter bedre nå enn før, er at de har med seg en ekstra livegitarist. Uansett hvor god Bruce er på gitaren, er det begrenset hvor mye han kan gjøre på egenhånd når studioversjonene har lag på lag med gitarer. I år er det Beren Matthews som får æren av å utfylle gitarpartiene, noe han gjør helt ypperlig. Han får til og med lov til å vise seg frem ved å dra noen av soloene på enkelte låter.
Høydepunktene kommer på rekke og rad, og spesielt «In Exile», «No Man’s Land», «White Mist», «Part Zero» og «The Final Thing On My Mind» stikker seg ut. Og på flotte «That Shore» synger Bruce bedre enn jeg noen gang har hørt ham tidligere. Konserten avsluttes med energiske «Nothing At Best», hvor den ellers så anonyme Steve Kitch, som normalt sett gjemmer seg bak keyboardet og mac’en sin, kommer frem og spiller keytar mens han hopper rundt med resten av bandet.
Det er gøy å se at The Pineapple Thief trekker såpass med folk i Oslo nå, med en rimelig full hovedsal på Rockefeller. De har jobbet hardt gjennom 20 år for å komme seg opp og frem, og fortjener all den nye oppmerksomheten de nå får. Neste gang skal også galleriet åpnes!
5/6 | Terje Embla
Foto: Anne-Marie Forker