Torsdag 11.april 2019
Det finnes haugevis av Iron Maiden tribute-band, men forholdsvis få kvinnelige. Rettere sagt det finnes bare ett som består utelukkende av damer, og det er nettopp The Iron Maidens fra L.A. Et fullstappet og forholdsvis testosterontungt John Dee skulle få oppleve fem damer i sin beste alder som leverte et knippe kjente og mindre kjente Iron Maiden-låter…
Sjarmen med de fleste tribute-band er at de som oftest også plukker ut låter som originalbandet sjelden spiller, og det var også tilfellet denne kvelden. Greit nok at The Iron Maidens får mye oppmerksom som et rent dameband, men siden oppstarten i 2001 har de bevist at de er et fullverdig hyllest til legendene fra England, og at de spiller støvlene av en rekke mannlige tributeband er det heller ingen tvil om, slik som de gjorde denne torsdagskvelden på John Dee. Vi fikk høre en rekke godbiter fra Maiden-katalogen, og som sagt ikke bare de opplagte. Eller hva sier man til å endelig få høre «Losfer Words» og «Alexander the Great» live? Og det med en intensitet, kraft og teknisk presisjon som ingen kan utsette noe på. The Iron Maidens er selvfølgelig ikke Iron Maiden, men det var lett å glemme denne kvelden der de marsjerte igjennom en imponerende settliste som fikk undertegnede til nesten å drukne av sitt eget vann i munnen. Og det skyldtes ikke damene på scenen, selv om enkelte av de i sannhetens navn gjør låtene enda bedre rent visuelt. Nå opptrer bandmedlemmene under morsomme pseudonymer som Bruce Chickinson, Steph Harris, Adriana Smith, Davina Murray, Nikki McBurrain, og de opptrer med en akkurat passe dose humor.
Det aller viktigste er selvfølgelig tolkningen av Maiden, og hvordan dette oppleves av ihuga blodfans. Skal vi dømme etter stemningen på John Dee var det ingen som helst tvil om at dette gikk rett hjem, og det var forhåpentligvis ikke bare åletrange skinnbukser og utringninger på scenen som fremprovoserte fysiske reaksjoner under beltestedet hos enkelte. Et tribute-band blir aldri det samme som originalen, men The Iron Maidens er ikke uten grunn ansett som et av verdens beste. Det beviste de uten tvil denne kvelden med overbevisning og spesielt under de to nevnte låtene, men også de to mest kjente «The Trooper» og «Run to the Hills» som var interessante å høre med et litt annet lydbilde og fremførelse. Men kort og godt var samtlige låter som ble fremført en opplevelse å både se og høre. Rett og slett fordi The Iron Maidens gjør det tett opp mot originalen, men samtidig på sin egen måte. Vanskelig å forklare, men som et unisont John Dee skjønt var enige om er nok dette det nærmeste du kommer en perfekt hyllest til et av verdens beste heavy metal band gjennom tidene. Og helt tydelig at du ikke trenger ett sett med baller for å spille med baller om du skjønner hva jeg mener… 4.5/6
Tekst: Pål J.Silihagen
Foto: Anne-Marie Forker
