The Defiants | The Defiants

Frontiers

De færreste av dere kjenner vel til navnet The Defiants, men dette er et nytt prosjekt bestående av Danger Dangers bassist, låtskriver og hjerne Bruno Ravel, gitarist Rob Marcello som de siste årene har spilt i Danger Danger, og vokalist Paul Laine, som tidligere sang i Danger Danger. Og da kommer det neppe som en bombe når vi avslører at dette låter veldig som…? Nettopp, du gjettet det – Danger Danger.

Og for en kar som undertegnede, som aldri helt har klart å få sansen for Danger Danger på skive (men har alltid syntes de har vært et særs underholdende liveband!) – så er dette en svært hyggelig overraskelse. Paul Laine synger knallbra, og svenske Marcello – mannen jeg alltid har tenkt på som ‘Han Stakkars Jævelen Som Måtte Erstatte Andy Timmons’ – imponerer med flytende og smakfullt gitarspill. Mannen gnistrer.

Men dette handler først og fremst om låtene. Og for noen låter de har å by på denne gang. Har Bruno Ravel spart opp alt av gullklumper til denne skiva siden det ikke har vært noen ny Danger Danger-utgivelse på syv år? Etter et minutts dramatisk spaghettiwestern-intro i stil med platecoveret er vi i gang med «Love And Bullets», en uimotståelig rocker som drar deg rett tilbake til 80-tallet, med et refreng som borer seg inn i øret og blir der.

Hele skiva flommer over av fengende riff og massive refrenger med digre koringer, låter som nesten kan kalles klassisk 80-tallsrock med høy begerføring og en oppdatert produksjon. «Waiting On A Heartbreak» er nok et høydepunkt, hvor Marcello også får sjansen til å shredde. «Runaway» og «Lil’ Miss Rock’n’Roll» kauker du også med på i løpet av andre gjennomhøring, og «Take Me Back» er den beste låta Bon Jovi ikke har lagd siden 1988. Den kjappe og avsluttende «Underneath The Stars» setter et imponerende punktum med sylskarpe gitarriff og nok et refreng på størrelse med Galdhøpiggen.

Ethvert album i denne sjangeren har selvsagt en powerballade (belastet uttrykk, jeg vet, men det finnes ikke et bedre dekkende ord!) eller to, og «Save Me Tonight» og «That’s When I’ll Stop Loving You» gjør jobben og vel så det – sistnevnte er aldeles glimrende.

Danger Danger-fansen kan bare løpe til sin plateforhandler og fråtse i noe av det beste som har kommet fra denne kanten på årtier, og de som synes at Bon Jovi ikke har gitt ut ei bra skive siden «Keep The Faith», kan helt sikkert dempe savnet litt med å investere i denne i stedet. Årets største positive overraskelse så langt.

5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 15.04.2016