BMG
Greg Dulli fortsetter å bygge på sin musikalske arv og takk og lov for det. De senere årene har han stort sett hengt de nye låtene sine på Afghan Whigs-knaggen og det er grunn til å tro at det det er under det er vi kommer til å høre fra han musikalsk fremover, spesielt etter at tidligere samarbeidspartner, Gutter Twins kompanjongen Mark Lanegan gikk bort tidligere i år og Twilight Singers prosjektet (dessverre) ble vanskelig å finne veien helt fram til for de aller fleste som fulgte mannen fra 90-tallet.
Selv synes jeg de to første smakebitene fra «How Do You Burn?» ikke pirret forventningene i nevneverdig grad enn at de var ok. Men har man fulgt med Dullis karriere vet man at det likevel alltid er noe gull å finne når det kommer nytt album fra den kanten. Selv om det ble gradvis sjeldnere mellom de musikalske godbitene på «Do to the Beast» (2014) og den rett ut litt skuffende «In Spades» (2017) så er forventningene til albumet som slippes fra den kanten alltid tilstede.
Det var under pandemien og full nedstigning dette albumet skulle bli til. Og de har brukt tiden godt. Er man bare bittelitt tålmodig gjennom åpningslåten «I´ll Make You See God» og til en viss grad også den påfølgende «The Getaway», så får man godt betalt etterhvert. Svært godt betalt. For fra og med den hypnotiserende introen på «Catch a Cold» er det bare å spenne seg fast. Herfra og ut stemmer det meste.
Med orginalbassist John Curley på laget spilles det med en pondus som matcher frontmann Dulli som den helt fantastiske formidleren han er, der han nærmest spytter ut ordene, synger høyt og lavt, og vrenger både sjel og stemme som i seg selv kanskje aldri har vært bedre? Som f.eks på låten som forøvrig er perfekt for å hente igjen pusten i midtveis, den «Beast of Burden»-aktige, lavmælte og helt nydelige «Please Baby Please» tas det hele ganske ned i intensitet og Dulli skinner på et låt som i all hovedsak sluntrer avgårde på de samme akkordene i 3:50 minutter, men der hovedpersonen utgjør forskjellen med å være tilstede overalt. Vakkert!
På den mer storslåtte «Domini and Jimmy» kulminerer på en måte alt Dulli har gjort musikalsk opp igjennom årene i en og samme låt. Som bare han kan gjøre. Det er et tipp i hatten og en slags videreføring av vakre «My Curse» (hvor det er samme gjestevokalist, som nå Marcy Mays). Og det er her, hvor Dulli står i spagaten mellom soul og storslått skranglete rock med et band som etterhvert peiser på alt de kan, at alt klaffer. Et av flere høydepunkter.
Dette albumet vil:
– Trolig tilfredsstille de som ikke har hørt en tone Afghan Whigs etter «Black Love».
– Helt sikkert treffe de som likte comebackalbumet «1965».
– Garantert treffe de som likte alt over, fulgte med videre og omfavnet spesielt det oppsiktsvekkende gode Twilight Singers albumet «Blackberry Belle» og de to soloalbumene.
«How Do You Burn?» står seg solid mot det beste i Greg Dullis karriere. Det er veldig gledelig å konstantere 32 år etter Afghan Whigs debut.
5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 09. september 2022