UMe
For tredve år siden ble Tesla en av spydspissene i «Unplugged»-bevegelsen, da de ga ut den helakustiske liveskiva «Five Man Acoustical Band» lenge før det ble trendy og nær sagt obligatorisk å gjøre noe slikt. Denne skiva ble innspilt fullstendig live en kveld i Philadelphia som en del av en kort akustisk turné mens de hadde en pause som forband for Mötley Crüe på deres «Dr. Feelgood»-turné. Her møtte vi et helt annerledes Tesla, som tok de rocka låtene sine helt ned på shuffle-nivå og slang inn covere av The Rolling Stones, The Beatles og Creedence, og det var helt tydelig at de selv hadde det rasende festlig, mens de slang meldinger til hverandre, spilte feil og slapp seg løs. Denne stemninga smittet over på fansen, og «Signs» ble en av deres største hits.
Nå er de ute med «Five Man London Jam», innspilt live foran et lite og eksklusivt publikum i legendariske Abbey Road Studios, og allerede her bryter de med konseptet fra 1990-skiva, som var innspilt foran et lystig og øldrikkende publikum – men dette er ikke ment å være en nyinnspilling, selv om de også på denne skiva åpner med «Cumin’ Atcha Live» som glir over i Grateful Deads «Truckin'». Årets utgave er mer preget av nyere låter, deriblant tre fra fjorårets halvlunkne «Shock»-utgivelse. Mye av moroa med 1990-skiva var coverlåtene, som virket spontane og sprudlende, og den gang hadde de bare to egne skiver å velge låter fra. I London er det ingen nye covere, det er tre av de samme som sist – og det må jo ha vært kult for de å spille «We Can Work It Out» i det samme rommet som orginalen opprinnelig ble innspilt i.
Tesla har såpass mange kanonlåter at repetisjon av fem av låtene fra 1990 hadde ikke vært nødvendig, men likevel blir «Paradise» og avsluttende «Love Song» to av høydepunktene – men gåsehudøyeblikket her tilfaller likevel en av bandets aller beste låter, «What You Give», som fungerer yppelig akustisk også. En låt som «Into The Now» mister derimot det meste i denne versjonen. Bandet gjør en fin jobb, og vokalist Jeff Keith spesielt – han har vært litt skrikende på scenen de siste år, men når han her kan roe seg litt ned, låter han egentlig like bra som han gjorde tredve år tidligere. Den løsslupne stemningen fra 1990-skiva har de derimot ikke klart å gjenskape her, det er naturlig nok vanskeligere foran et lite sittende publikum i et studio enn foran et ellevilt, beruset publikum på 1200 i en røykfyllt klubbkonsert.
Så joda, det er absolutt en fornøyelse å høre (og se, om du anskaffer BluRay’en istedet for skiva) denne konserten, kan man gå feil med knallbra band som fremfører knallbra låter med bra lyd? Helt der oppe med «Five Man Acoustical band» er den derimot ikke, det var en unik innspilling med en egen nerve og en strålende dokumentasjon av noe som foregikk der og da. Det er ikke «Five Man London Jam», men proft håndverk – og bildekvaliteten er naturlig nok mye bedre i 2020! Er du fan, så handler du trygt inn denne.
4,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 27.mars 2020