ECM
Årets gledeligste comeback i platerillers støpning svarer Norges unikum nummer én, Terje Rypdal, for. Jeg var neppe den eneste som trodde vi hadde sett siste studioalbum fra komponisten, som i senere år har gitt sporadiske konserter med Conspiracy-ensemblet, bestående av Ståle Storløkken (klaviatur), ungfolen Endre Hareide Hallre (bass) og Pål Thowsen (slagverk). Nevnte band gestalter samme vigorøse, intuitive teft som The Chasers, og hele albumet klinger ungdommelig inspirert. Dets form og tone trekker linjer til platene med nevnte The Chasers, men også 70-tallets uensartede bautasteiner som ”Odyssey” og ”Waves”. Rypdals tre musikalske hovedmoduler av jazz, rock og klassisk (lest som alt fra barokk til samtidskunst), samt en uavlatelig progressiv higen – man får ofte følelsen av at veteranen søker til noe utenfor gitarinstrumentet – besjeler hans nykomponerte materiale med uforlignelig identitet og følelse. Balansekunstneren i ham holdes høy i hevd; det er aldri godt å fastslå hvor improvisasjonen overtar det kompositoriske, men begge departementer abonnerer på melodisk substans, verdighet og stemning. Koryféens elektriske Fender dominerer lydbildet, men Rypdal er en uvanlig lydhør virtuos som uavkortet lar de øvrige musikerne skinne. ”Conspiracy” taler både den angrepslystne og den introspektive Rypdals sak. ”As If The Ghost… Was Me!?” setter standarden, og fungerer prosjektsynoptisk i all sin klangrike, tonale og byggesteinestetiserte ynde. Åndelig sett fanger stykket noe av Rypdals kvintessens.
Andre favoritter fra ei skive uten dødpunkter teller det rockeorienterte tittelkuttet, kirkelige og åndssvakt godt oppførte ”What Was I Thinking”, hvis crescendo sammenfaller med mitt platefavorittøyeblikk, samt smakfulle og dynamiske ”Baby Beautiful”. Samtidig som ”Conspiracy” ikke vil skuffe én eneste fan overrasker 73-åringen, pluss medmusikanter, med et svært imøtekommende og inspirert arbeid som løyver et utmerket tilskudd til en singulær diskografi. Jeg elsker de fleste fasetter av Rypdals produksjon, men kanskje særlig dennes bandorienterte verker.
4,5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato 11. september 2020