Kategorier
Intervjuer Nyheter

Temic – Aztekernes drømmer

Det nydannede progmetalbandet TEMIC har nylig sluppet sitt debutalbum ‘Terror Management Theory’. Halve bandet er nordmenn, med frontmann Fredrik Bergersen Klemp (Maraton, 22) på vokal og Simen Sandness (Shining, Arkentype) på slagverk, sammen med ex-Haken keyboardist Diego Tejeida og gitarist Eric Gillette (Neal Morse Band). Fredrik, Diego og Simen tok seg tid til å fortelle oss hvordan bandet ble dannet, hvordan de lagde skiva, og om låtskriving til neste skive i en hytte på fjellet i Bortelid.

– Hvordan møtte dere i TEMIC hverandre og begynte å jobbe sammen?
Fredrik:
– Oppstarten av TEMIC går faktisk helt tilbake til 2017, da Diego og Eric turnerte verden rundt som bandmedlemmer i Mike Portnoy’s Shattered Fortress. Etter det jeg har hørt, var den musikalske kjemien både på og utenfor scenen fantastisk, noe som førte til at de diskuterte muligheten for å starte et nytt band sammen. Etter turneen ble de begge opptatte med andre prosjekter som Neal Morse Band og Devin Townsend Project, og dette gjorde at de ikke fikk noe i gang med en gang. I 2020 ble verden truffet av en viss pandemi, og det var da Diego endelig tok opp telefonen og ringte til Eric: «Husker du hvordan vi sa at vi skulle lage musikk sammen? Vel, hva med nå?»  Etter denne samtalen begynte Eric og Diego å lage demoer sammen online ved å sende låtideer frem og tilbake. Men de manglet noen medlemmer. Simen Sandnes varmet opp for bandet sitt, Arkentype, for Haken, som er bandet Diego forlot i 2020. På denne turneen gjorde Simen så godt inntrykk på alt som har med media å gjøre, i tillegg til å være en fantastisk trommis. Dette førte til at de inviterte ham med på turneen med Mike Portnoy i 2017 som crew. Da de i 2020 skulle finne en trommis til prosjektet, var det ingen tvil – det måtte bli Simen. Da manglet det bare én ting – vokal.Simen hadde tidligere hørt mye på bandet mitt, Maraton, som jeg har spilt med siden 2011. Etter det han har fortalt, var det ikke et forslag at jeg skulle bli med, men heller en ordre til de andre gutta. Han ringte meg i 2020 og fortalte meg rett ut: «Du har fått et nytt band.» Jeg ble veldig nysgjerrig og spurte ham om bandet, men han insisterte på at jeg hadde fått et nytt band. Jeg sendte inn en demo til Diego og Eric før vi møttes over Zoom for å se om kjemien stemte. Det gjorde den. Vi ble alle enige om at bandet var komplett, og vi begynte å lage låter nærmest umiddelbart.
– Hva skal bandnavnet bety?
Fredrik:
– Bandnavnet er faktisk et produkt av det aztekiske Nahuatl-språket, og betyr «drøm». Ideen kom fra Diego, ikke bare på grunn av en personlig tilhørighet til aztekisk historie og kulturen, men også fordi dannelsen av dette bandet startet som en drøm, ikke bare for ham, men for resten av oss gutta også
– Alle instrumentalistene i bandet er virtuoser, men høres likevel ut som en harmonisk enhet sammen. Var det lett å gi hverandre nok rom til ideer og soloer?
Fredrik:
– Både Eric og Diego er fantastiske låtskrivere med lang erfaring innen sjangeren. Hovedtanken bak denne platen var at melodiene skulle lede låtene, og ikke behovet for soloer, eget ego og det måtte å vise hvor flink man er. Noe som ofte blir for mye prioritert i låtskriverprosessen innen musikk i vår sjanger, er nettopp overforbruk av soloer og veldig intrikate deler, som vi mener noen ganger kan være hemmende for potensialet i låtene. Det som har vært så fantastisk med å være med på skriveprosessen av dette albumet, er å se hvor like vi er når det kommer til akkurat dette. Hver låt skal dyrkes for hva låten er. Gjør denne soloen låten bedre? Ja – Da skal den være med. Ikke? Dropp det!
– “Count Your Losses” er den første låten dere skrev sammen som et band. Dere bor i tre ulike land, Norge, USA og Mexico.  Hvordan fungerte skriveprosessen?
Fredrik:
– Det er vel kanskje det som har vært mest spesielt med denne platen. Vi har sittet på tre forskjellige kontinenter og laget én time med musikk. «Count Your Losses» er faktisk den første sangen vi startet med, og den første singelen jeg ble tilsendt i 2020. Eric og Diego hadde da allerede sendt låter frem og tilbake mellom seg og laget noen instrumentale demoer. Diego og jeg snakket deretter gjerne ukentlig. Han sendte meg ideene på låter og noen vokalmelodier, så gjorde jeg min versjon av det og la til/lagde linjer jeg følte styrket låten ytterligere. Det var en ny og spesiell måte å jobbe på for meg, men jeg følte det også var veldig effektivt. Både Simen, Diego og Eric var fantastiske å jobbe med under hele prosessen.
– «Mothallah» er et mektig avslutningsspor. Hva var inspirasjonen bak den låten?
Diego:
– Mothallah er navnet på en stjerne i stjernebildet Triangulum. I den nordlige halvkule, når den når sitt høyeste punkt tidlig på morgenen og forsvinner ved daggry. Men i motsetning til den mer kjente ‘Morning Star’, som har tusenvis av år med religiøs/kulturell betydning, er Mothallah en morgenstjerne som var godt kjent av eldgamle sivilisasjoner, men har nå blitt stort sett glemt. Den er der fortsatt – alfastjernen i stjernebildet, synlig for det blotte øye – så lenge du vet hvor du skal se. Teksten i Mothallah reflekterer på det personifiserte perspektivet av overlevelse – søket av hvem du er, forsonelsen, og hva som skal til for å finne vår indre styrke og selvtillit, spesielt når du står overfor store utfordringer eller kjemper mot frykt. Uansett hvor mørkt utsikten er, «We’ll fight through the darkest night” – “We’ll be the morning star» , og disse indre og ytre kampene utgjør en iboende del av den menneskelige opplevelsen.
– Dere har ikke bare ett, men to kor med på den låten. Mosaic Gospel Choir (Norge) og Mothallah Garden State Threshold Choir (USA).  Hvordan valgte dere disse to korene?
Fredrik:
– Ideen kom fra Diego og Simen, som følte at låten trengte det lille ekstra som avsluttende spor på albumet. Simen hadde tidligere jobbet med Mosaic Gospel Choir gjennom NEED MUSIC, så det var naturlig å spørre dem til denne låten. Garden State Threshold Choir er koret der Diegos kone synger. Vi er utrolig takknemlige for at de ønsket å være med på å løfte låten til det nivået den trengte å være. Korene representerer en følelse av fellesskap og bringer erkjennelsen av at vi alle møter utfordringer, ikke bare som individer, men også som arter.

– Videoen til “Falling Away” ser ut til å være innspilt i vakkert norsk landskap. Hvor var det, og hva husker dere fra innspillingsdagen?
Fredrik:
– I sommer kom både Diego og Eric til Norge for å starte låtskrivingen av demoer til det neste albumet. Simens familie har en hytte i Bortelid som ble gjort klar for innspilling og 10 dager med intens låtskriving. I tillegg til låtskriving var det naturlig å spille inn en musikkvideo for «Falling Away» mens vi alle var samlet. Dette var også da vi lanserte bandet. Simen har et fantastisk øye for regi og video, og han tok seg av all regi og klipping. Vi oppdaget også at Eric er flink til å animere og legge til after-FX under dette oppholdet. Det var en fantastisk opplevelse, og vi har kommet godt i gang med album nummer 2.
– Hvilken låt var den mest utfordrende å spille inn, og hva var den enkleste?
Diego:
– «Mothallah» var låten som tok lengst tid å fullføre. Den originale demoen var den andre eller tredje som ble skrevet. Imidlertid var det en umiddelbar tanke om at låten ikke passet helt til stemningen og stilen til bandet og albumet. Det var ikke før vi nærmet oss skrivefristen og studioinnspillingen at sangen ble gjenopplivet og modifisert til den endelige versjonen som ble inkludert på albumet. Ingen av låtene var «enkle», men «Friendly Fire» tok mye mindre tid enn opprinnelig forventet. Instrumentalspor tar vanligvis lang tid å skrive, men denne tok like lang tid eller til og med kortere enn de andre sporene på albumet.
– Fredrik, du spilte inn vokalen din i Top Floor Studios i Göteborg. Hvorfor der?
Fredrik:
– Jacob Hermann på Top Floor Studios er en legende når det gjelder lyd og innspilling av band innenfor vår sjanger, spesielt når det gjelder trommer. Han og Simen har jobbet mye sammen tidligere, og etter å ha hørt Simens ros var det ingen tvil om hvor vi skulle spille inn vokal og trommer. Han tok ikke feil. Vårt 10-dagers opphold hos Jacob var helt fantastisk, men også en svært intens opplevelse. Dette var første gang jeg møtte Diego personlig, så i tillegg til innspillingen var det en spesiell sjekk om kjemien stemte. Vi var tett på hverandre hver dag, men både innspillingen og det sosiale var over all forventning.

– Hicham Hamzi har lagd det slående bildet på frontcoveret. Hva er tanken bak dette bildet?
Simen:
– Jeg har jobbet med Hicham i mange år, både med Arkentype og mine soloprosjekter, og jeg vet at han alltid leverer topp kvalitet. Når det gjelder coveret for «TMT», ga vi Hicham så mye kreativ frihet som mulig, bortsett fra at vi ønsket TEMIC-emblemet på coveret. Med albumets konsept i tankene gjorde Hicham TEMIC-emblemet til en labyrint, og på forsiden ser du noen som går inn i labyrinten. Han nevnte at denne ideen var inspirert av tekstene fra «Mothallah»: «Follow me, Far away from here, From fear.» Coveret er en reise gjennom labyrinten, hvor veggene presenteres som kunstverk. Han gjorde virkelig en fantastisk jobb med å inkorporere de lyriske konseptene for albumet og samtidig inkludere aztekisk-inspirert kunst.
Spilte dere inn flere låter enn de som er på skiva? Noen som ikke fikk innpass?
Fredrik:
– Den eneste sangen vi ventet lenge med å inkludere på «Terror Management Theory» var «Skeletons». Vi følte lenge at den kanskje ikke passet helt inn på albumet, og vurderte lenge om den skulle være en del av neste album. Heldigvis kom den med på albumet etter mye frem og tilbake. Flertallet av anmeldelsene har faktisk satt denne sangen som favoritt.
Hva er de videre planene for Temic?
Fredrik:
– Først og fremst er vi alle svært klare for å spille dette albumet live. Vi har allerede booket noen jobber for neste år, med vårt aller første liveshow på MidWinter Prog Fest i Utrecht 03.02.24. I tillegg til det som allerede er planlagt, jobber managementet/bookingen nå med å sette opp en turné for oss neste år. Mens vi spiller albumet live, vil vi fortsette å lage sanger for album nummer 2-3-4-5. Vi er alle enige i bandet om at dette er vår fremtid og satsning. Vi ser frem til tiden som kommer.

Tekst: Anne-Marie Forker

Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2023