NORWAY ROCK MAGAZINE
Tredje langspillplate fra svenske Lykantropi er en naturlig prolongering av ”Spirituosa” (2019-albumet ble gjenutgitt tidligere i år), og verden burde bruse med fjørene. Karlstad-sekstetten gestalter gitte fortrinn øvrige retrorockeband kan skue langt etter.
Gitte rockeband fungerer alt for bra til at de går å forsvares på rent hobbybasert eksistensgrunnlag. Slik tenker man åpenbart i Despotz Records-leiren også; selskapet gjenutgir herved Lykantropis to album, og utviser en forståelig eufori i tilknytning til sin ferskeste signering. Sekstetten, med base i Karlstad, sogner, bredt sett, til Sveriges omfangsrike retrorockfauna, men evner å karve egne veier under plogen, klanglig og kompositorisk.
Det sitter god smak i veggene på Despotz Records’ kontorer, selskapet som blant annet utgir platene til Martin Rubashov. I en tiltagende jungel av retrofikserte rockeband har nevnte foretak skutt en sølvfugl i Lykantropi, sekstetten som våren 2019 fulgte opp 2017-debuten med “Spirituosa”.