NORWAY ROCK MAGAZINE
Det er ikke så altfor ofte at legendariske band fra den gyldne NWOBHM-epoken gjester Norge, og selv om det begynner å bli noen år siden Tygers of Pan Tang hadde sin virkelige storhetstid så har de klart å holde hodet over vannet og vel så det de siste årene, både live og i fysisk format.
Larvikskvartetten fornekter seg ikke, og slipper nå et dobbelt konseptalbum, og det bare halvannet år etter forrige plate, «Funeral Tango For Gods & Men». For meg er «Netherworld Triumphant» og «Astro Tongue In The Electric Garden” deres beste, med førstnevnte kanskje et lite hakk i ledelse. Jeg tør nok påstår det ligger an til at denne overgår disse.
Det skal såvisst mer enn en global pandemi til for å stoppe toget ved navn Hex A.D., og sannelig har de brukt tida ganske så godt – dette er klart den både dypeste og bredeste skiva derfra til dags dato, og godt mulig også ad totalum den beste.
Det er lett å tenke seg begrepet retrorock når en hører om band som er inspirerte av Black Sabbath. Vestfoldbandet Hex A.D. foretrekker derimot den senere episke perioden. Deres fjerde album «Astro Tongue In The Electric Garden» er intet mindre enn en briljant oppvisning i klassisk, tung og majestetisk hardrock.
Sier jeg klassisk hardrock med referanser til Black Sabbath og Rainbow er det lett å tenke seg retrobølgen med fokus på tidlig syttitall. Greit, Rainbow eksisterte i en begrenset periode, men tenk dere dette blandet med sent åttitalls episk Black Sabbath, samt en dæsj Malmsteen og Maiden.
Hex A.D. slipper albumet “Netherworld Triumphant” i dag. Trommis og vokalist Henrik besøkte Jernverket for å fortelle om plata tidligere i år, og delte i tillegg historier om stjerneprodusenten Chris Tsangarides, Paul Di’Anno, ungarske metalfestivaler og skranglete hammondorgler.