Frontiers
Dette er den fjerde skiva i AOR-prosjektet Sunstorm, og nå er vokalist Joe Lynn Turner (ex-Rainbow, Deep Purple, Malmsteen) den eneste konstante faktoren. Mens de tre første skivene var hjertebarnet til produsent og bassist Dennis Ward, og gitarist Uwe Reitenauer og trommis Chris Schmidt utgjorde resten av bandet, er nå Frontiers’ husprodusent, låtsnekker og keyboardguru Alessandro Del Vecchio i førersetet med italienske backingmusikere, hvorav den mest navngjetne muligens er ex-U.D.O.-trommis Francesco Jovino.
Sunstorm var riktignok et rent studioprosjekt som aldri har spilt en eneste konsert, men det hadde i det minste en fast kjerne musikere, og hva er det nå? Frontiers og DelVecchio har skreddersydd elleve låter i noenlunde samme stilen for Turner, som later til å ha gitt opp “supergruppa” Rated X etter at debutskiva sank sporløst, og har gått tilbake til musikken han kanskje er mest kjent for – melodiøs hard rock med store refrenger, godt nedsyltet i keyboards.
“Edge Of Tomorrow” er dog ikke så poppa som de tre første (eller spesielt andre og tredje) skivene var – det er ikke bare 80-tallsinspirerte låter her, det er også en del hardere materiale med røttene godt plantet i 70-tallets hardrock. Det kler selvsagt Turners stemme, det er der han kommer fra, selv om han alltid vil huskes som den radiovennlige stemmen som tok Rainbow inn i balladeland, til tross for låter som “Spotlight Kid” og “Death Alley Driver”.
Åpningslåta “Don’t Walk Away From A Goodbye” er en lovende start, en rocker som kunne gått rett inn på debuten med et fengende allsangrefreng. “Heart Of The Storm” er det mest atypiske låten her, en kjapp og sinna låt som ikke helt passer inn med resten av materialet, men den har likevel et melodisk refreng. Ingen Sunstorm-skive uten en episk powerballade, og “The Darkness Of This Dawn” gjør den jobben bedre enn svulstige “Angel Eyes”. Å legge begge disse to låtene sånn cirka midt i låtsekvensen, bremser derimot opp flyten i skiva.
Likte du de tre første Sunstorm-skivene, så kan du alltids kjøpe denne også, uten at det er tvingende nødvendig. Undertegnede har det aller meste som Turner har gitt ut i løpet av hans 35-40 år som profesjonell vokalist, og i en alder av 64 synger han fortsatt meget bra, selv om rekkevidden ikke er helt det den en gang var. Likevel er dette en lett skuffende utgivelse. Jeg burde egentlig elske den, men blir ikke solgt. Det er ikke noe i veien med låtene, det er godt håndverk med bra produksjon og miks, selv om bassen er meget ullen og lavt i lydbildet. Ingen av låtene er dårlige, men de er ganske så forutsigbare og følger oppskriften til punkt og prikke. Hyggelig nok å høre på, men det er vanskelig å forestille seg at “Edge Of Tomorrow” kommer til å ruve øverst på noens Topp 10-liste når 2016s beste AOR-skiver skal kåres. (Intervju med Joe Lynn Turner her!)
3,5/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato: 13.05.2016