Frontiers
Sunbomb er det nye prosjektet til Tracii Guns, gitaristen som nok for de fleste er kjent fra L.A. Guns og at han var med å starte Guns N’ Roses tilbake i 1985, før han kort tid etterpå returnerte til L.A. Guns. Nå har han altså slått seg sammen med vokalist Michael Sweet – kjent fra Stryper. Dette prosjektet ble røpet allerede i 2019 og senere da han var gjest på radioprogrammet til Eddie Trunk. Mesteparten av albumet var skrevet før Michael Sweet ble hektet på prosjektet, men stemmen hans er uten tvil noe av det som løfter albumet. Prosjektet er beskrevet som inspirert av 70-talls rock og band som Black Sabbath, Led Zeppelin og Judas Priest blir nevnt. I tillegg så får Tracii Guns utløp for sin forkjærlighet for Doom Metal intet mindre.
Over til selve musikken så starter albumet med en av de heftigste låtene på albumet og en av singlene som de har laget video til og gitt ut på forhånd. Den starter med litt oppbyggende gitarspill før Michael Sweet gir ut et hyl i beste Rob Halford-klasse og låten tar av. Her viser både Michael Sweet og Tracii Guns at de mener alvor og låten funker ganske bra. Jeg må med en gang bare si at jeg sliter litt med produksjonen og vokalen ble lagt på helt til slutt og i forskjellige studioer og jeg føler at man kan merke det. Så kommer en låt som jeg må si føles som en kopi av låten «Black Sabbath» med selvfølgelig Black Sabbath. Den er støpt i samme form, men når ikke opp til samme nivå som originalen. Låten er kul den uten å imponere stort.
Så får vi neste låt som er gitt ut på forhånd og laget video til, nemlig «Better End» og igjen får vi et skikkelig Halford-hyl fra Michael Sweet. Det er mange tråder til både nevnte Black Sabbath, Judas Priest og Led Zeppelin her, og jeg føler at jeg har hørt dette før. Gitarspillet er dritkult og bra som bare rakkern, vokalen er bra og det hele høres tøft ut, men jeg sliter litt med at ting likner litt for ofte på låter jeg har hørt før med andre band. Låten «Born To Win» er i starten skremmende lik «Good Times Bad Times» av Led Zeppelin, selv om låten funker den altså. Hør så skjønner du hva jeg mener.
For meg blir albumet beste låt balladen «Been Said and Done», selv om den også føles som noe som kanskje burde ha blitt gitt ut på 90-tallet og gjerne av et eller annet band fra Seattle… Den glir godt og er faktisk ganske så bra. Her tar de tempoet helt ned og jeg er nesten fristet til å dra fram lighteren. Stemmen til Michael Sweet kommer virkelig til sin rett på denne låten, der den på enkelte av de andre mer rocka sporene kan til tider bli litt «over the top».
For å oppsummere så sitter jeg igjen med en følelse av at mye av materialet på albumet har jeg liksom hørt før av andre band, men med det så må jeg også si at dette overhodet ikke er et dårlig album. Gitarspillet er knalltøft, og vokalen er av ypperste klasse. Det er blytunge riff og musikken høres bra ut, selv om jeg synes albumet er litt svakt produsert. Jeg tror ikke dette blir en klassiker eller et album som folk vil gå tilbake til om noen år, men det funker greit her og nå. (Vi har intervju med Tracii Guns i neste nummer av Norway Rock Magazine – ute i slutten av juni!)
3/6 | Glenn Knudsen
Utgivelsesdato 14.mai 2021