Kategorier
Live Nyheter

Sting @ Oslo Spektrum

Selv om Sting ifølge fødselsattesten faretruende nærmer seg det som for folk flest er pensjonstilværelsen, var det en vital brite med band som denne mandagskvelden inntok et godt besatt Oslo Spektrum. Mannen ser bra ut, han har på ingen måte mistet taket på firestrengeren, og stemmen er det heller ingen ting å klage på.

Mandag 25. september 2017

Selv om Sting ifølge fødselsattesten faretruende nærmer seg det som for folk flest er pensjonstilværelsen, var det en vital brite med band som denne mandagskvelden inntok et godt besatt Oslo Spektrum. Mannen ser bra ut, han har på ingen måte mistet taket på firestrengeren, og stemmen er det heller ingen ting å klage på.

Årets turné har fått navn etter fjorårets album «57th and 9th», men kunne nesten like gjerne vært kalt «Father & Son». Joe Sumner er med pappa på turné, først som kveldens oppvarmingsartist og deretter som backingvokalist. I tillegg har Stings mangeårige gitarist Dominic Milner fått selskap av sin sønn Rufus, som også trakterer gitaren. Resten av bandet består av den hardtslående og presise trommisen Josh Freese, og ikke minst han som for meg ble kveldens positive overraskelse, nemlig trekkspillviruosen (!) Percy Cardona.

Med et sett relativt jevnt fordelt mellom solomateriale og Police-låter ble det tett mellom publikumsfavorittene. Selv om det sikkert er noen få prosent av de fremmøtte som sikkert ønsket seg noe mer obskure saker, var det under låter som «Fields Of Gold», «Englishman In New York» og «If I Ever Lose My Faith In You» at stemningen var høyest. For ikke å glemme Police-høydepunkter som «Message In A Bottle» og «Walking On The Moon», hvor man ikke kunne sette fingeren på hverken innlevelse eller fremføring. Veldig moro for undertegnede, som fortsatt er bittelitt skuffa over at den annonserte konserten på Valle Hovin under The Police sin gjenforeningsturné i 2008 ble avlyst. En liten Bowie-hyllest i form av en far-og-sønn-duett på «Ashes To Ashes» var heller ikke dumt.

Publikum fikk servert et relativt sobert, men likevel stemningsfullt og delikat lysshow. Lyden var i Spektrum-målestokk mer enn godkjent, om enn litt i høyeste laget. Når låtmaterialet bestod av mye klassisk pop-rock fra de siste fire tiår, fremført av et proft og humørfylt ensemble, tipper jeg de færreste forlot salen skuffet. Joda, dette ble en fin-fin aften!

4,5/6 | Terje Nygård

Foto: Arash Taheri