InsideOut
Steve Hackett, som har gått i det samme fine sporet siden 2003s «To Watch The Storms», er i skrivende stund aktuell med «At The Edge Of Light», et album allerede utkåret til hans beste siden debuten («Voyage Of The Acolyte», fra 1975). Da Hackett i senere tid har holdt svært høy standard, og utgitt mesterverker som «Wild Orchids» (2006) og «Out Of The Tunnel’s Mouth» (2009), var jeg særdeles spent på denne. «At The Edge Of Light» byr på ti komposisjoner i velkjent stil; det låter grandiost, eklektisk, dramatisk og alvorlig, og Roger Kings produksjonssignatur er musikkens medium. Med andre ord fortsetter Hackett der han slapp med «The Night Siren» (2017), selv om årets album – når alt kommer til alt – fremstår som noe mer konsist. At tivoli- og sirkus-surrealismen fra 2006-plata er tilbake, er gledelig. Det samme er bruken av større kor og den generelle brutalismen som har manglet på for eksempel «The Night Siren», «Wolflight» (2015) og «Beyond The Shrouded Horizon» (2011). At årets album er hans beste siden debuten er imidlertid bare tøys; den er kompositorisk og uttrykksmessig ikke på høyde med «Wild Orchids» og «Out Of The Tunnel’s Mouth», og den mangler låter like hvasse som «Wolflight»’s «Love Song To A Vampire» og forgjengerens «In The Skeleton Gallery». Det er allikevel ingen tvil om at Hackett har gjort det igjen; nesten ingen av førstegenerasjonens progrockere smir i dag bedre musikk enn Hackett.
5/6 | Bjørn David Dolmen
Utgivelsesdato 25.januar 2019