Fredag 7. april 2017
Det var veldig spennende når Hackett begynte med sine «Genesis Revisited»-konserter for noen år tilbake, og som stor fan av gammel Genesis var det en drøm å få høre gitarmesteren selv fremføre alle disse låtene. Men etter at han har besøkt oss med dette konseptet en rekke ganger begynner jeg mer og mer å ønske meg tilbake til en god gammel solokonsert igjen.
Og det er akkurat det vi får i kveldens første halvdel. Konserten åpner med en av hans største klassikere, «Every Day» fra albumet «Spectral Mornings», før den sveiper innom gamle og nyere skiver som «Defector», «Darktown» og «To Watch The Storms». I tillegg får vi selvfølgelig også et knippe låter fra hans nyeste album «The Night Siren». For øvrig hans beste på lenge. Fra debuten «Voyage Of The Acolyte», som han ga ut mens han fremdeles spilte i Genesis, får vi desverre kun den avsluttende soloen fra «Shadow Of The Hierophant». En meget bra solo, men den mister litt effekten uten oppbygningen fra selve låten.
Bandet er som alltid helt upåklagelig. Trommeslager og deltidsvokalist Gary O’ Toole, sammen med den alltid like imponerende Nick Beggs på bass, legger et godt fundament, mens Rob Townsend krydrer låtene med fløyte, saksofon og ekstra perkusjon. Hackett synger også meget bra på sine egne låter i kveld.
Etter nærmere en time kommer det jeg mistenker de fleste i salen har ventet på, nemlig Genesis-delen. Og som vi har blitt vant med de siste årene inviteres Nad Sylvan inn på scenen for å ta seg av vokalen. Og her faller desverre konserten litt for min del. Der Nad vanligvis planker Peter Gabriel er han ikke like stødig på Collins-materialet, som er fokuset på årets turné. «Wind & Wuthering» er 40 år gammel, og i den anledning plukkes det mange låter herfra. «Eleventh Earl Of Mar» og «One For The Vine» blir litt tamme, mens det løfter seg litt igjen på «Blood On The Rooftops» (sunget av Gary O’ Toole) og instrumentalen «…In That Quiet Earth».
Den bortglemte «Inside And Out» er et overraskende innslag på setlista. Hackett følte lenge at mange av hans bedre ideer ble forkastet i Genesis, og at de ikke ville ha denne låta med på «Wind & Wuthering» var nok den siste dråpen som gjorde at han til slutt forlot bandet. Han gjør nok et poeng ut av å spille den nå. Jubileumsekvensen avsluttes med «Afterglow», før vi får et knippe eldre låter som «Dance On A Volcano», «The Musical Box» og den evig flotte «Firth Of Fifth» med Hacketts signatursolo som får voksne menn til å gråte av glede hver gang. Hans faste avslutningsnummer «Los Endos» er alltid et høydepunkt, og setter også i kveld et verdig punktum for konserten.
Hackett skal ha for å fornye setlistene sine bra fra år til år, noe som gjør at fansen aldri vil misse en turné. Men jeg håper vi neste gang får en enda mer reinspikka solokonsert. Han er, ved siden av Peter Gabriel, det medlemmet fra Genesis med den mest spennende solokarrieren, tross alt. Og det er synd at så mye gull fra hans egen katalog ikke prioriteres over noe av Genesis-materialet.
4/6 | Terje Embla
Foto: Terje Embla
