Lørdag 20.oktober 2019
Forrige helg lanserte Stargazer sitt seneste verk «The Sky is the Limit» i Olavshallens lillesal. Albumet, som allerede har høstet lovord i internasjonal musikkpresse, ble promotert for et fullsatt lokale og bår bud om et band som absolutt lever opp til sitt renommé – det var tradisjonell heavy metal som ble oss fremmøtte til del, og det hele ble formidlet med store bokstaver.
Nå er det ikke slik at Stargazer har noe helt nytt å fortelle. Bandet følger langt på vei en oppskrift, men av Ernstsen, Helgemo, Svendgaard og Hovik lyder det sannferdig; dette er en gjeng som har holdt på lenge, selv om de kollektivt har en beskjeden produksjon å vise til. I motsetning til mange av sine kolleger og rivaler forvalter Stargazer en estetikk de helt siden åttitallet har vært i kontakt med. Dette var merkbart under søndagens konsert.
I tillegg til å flagge autentisk tungrock består Stargazer av gode musikere. I front står Tore André Helgemo, hvis stemme og avlevering kler låtene godt, og ved hans side utøver Ernstsen en gitarvirtuositet som vekker assosiasjoner til Craig Coldy snarere enn til Vivian Campbell (for å nå trekke en ikke helt upassende Dio-parallel). Ernstens tungtrådde Marshall-amper gjør at han virkelig arbeider for tonene, noe som tilfører nerve til låtene og autoritet til fremføringen. En stødig musikalsk ryggrad anlegges dessuten av bassist Erik Svendgaard og batterist BP Hovik.
Om Stargazer kommer til å bryte lydmuren er enda for tidlig å si, men søndagens slippfest vitnet om et vitalt og sultent band som både kan og bør gjøre det stort innenfor heavy metal-feltet, ihvertfall i norsk sammenheng. Med flere konserter under beltet vil skuldrene senkes ytterligere, og da ser jeg ingen grunn til at Stargazer skal gå under tungrock-radaren. En solid, tydelig og bevegende release fra forhåpentligvis fremadstormende nordisk heavy metal-band. 4.5/6
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Kjell Roger Solstad