Nuclear Blast
Noen få sekunder tribal starter det som skal sette igang “Totem” med et smell, nemlig “Superstition” som vi allerede har fått kost oss med en god stund allerede. En Max Cavalera i absolutt storform formelig spytter ut ordene og gir stor forventing for hva som kommer. Og hva som strax kommer er noe jeg har venta på omtrent siden den aller første Soulfly-skiva, nemlig en gjesteopptreden av Obituarys John Tardy på “Scouring The Vile” og sender meg rett tilbake til tidlig 90-tall da det stort sett gikk i nettopp Obituary og Sepultura. At den i tillegg er inspirert av LG Petrovs død gir sinnataggen en ekstra sentimental side også.
Ellers går det mye i klassisk metall som forventet der “Rot In Pain” er et av høydepunktene blant de “normale” sporene og mikser det beste fra thrash, black og groove metall som få andre enn nettopp Max Cavalera gjør. Det svinger noe voldsomt av seige “The Damage Done”, et spor det er bent frem umulig å sitte stille til. Det gjelder forsåvidt for all del tittelsporet også, men her er tempoet guffa opp igjen til forventet mosh-nivå, det vil si til refrenget som er så tungt at jeg er redd for naboklager selv om jeg utelukkende hører med propper. Midtveis slår denne brått over til god, gammel Max-thrash før den blir enda tyngre og er en av de absolutte favorittene på “Totem”. Et spor du aldri helt vet hva som venter, bortsett fra Max-musikk og da går det sjeldent, om aldri, feil. For du vet veldig godt hva du får på skiva bortsett fra et par unntak jeg kommer tilbake til, og er du fan av Soulfly og Max Cavalera er det bare å anskaffe seg “Totem” med en eneste gang. “Ancestors” og “Ecstasy Of Gold” avrunder de “normale” sporene jeg nevnte og vi er over i unntakene.
Nemlig “Soulfly XII” og “Spirit Animal” der førstnevnte er en nydelig instrumental pop/rocker med en oppbygning som gir gåsehud hver eneste gang, fint like gjerne kunne ha vært på et vesentlig roligere band sin skive og sluppet fint unna med det, og sistnevnte en nesten ti minutter lang episk sak Max Cavalera ikke har vært i nærheten av å skrive før. Og vissheten av at den er inspirert av stammemusikk som skal sette folk i transe gjør det til en opplevelse å lytte til den. Store deler av den er klassisk Cavalera, men slår brått totalt uventet til en storslått og nesten filmatisk avslutning med blåsere og cleanvokal.
Hvilket gjør at “Totem” mye mulig kan være Soulfly sitt aller sterkeste album, den er ihvertfall høyt oppe blant det aller beste de har gjort. Og det sier ikke så lite.
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 05. august 2022