Tekst: Tom Ian Klungland
Foto: Nikoline Spjelkavik, Linn Heidi Stokkedal
Livefoto: Henrik Østreng Eriksen
– Gratulerer med den nye platen! (Anmeldt her!) Veldig mye fett, og jeg tror «Monomann» og «Dune» er mine favoritter foreløpig.
Tor Erik: – Takk! De låtene er det mange som drar fram.
Benjamin: – Og det er jo de som er litt annerledes. «Dune» skulle jo være en litt annerledes greie. Den var skrevet på en annen måte, litt mer «klipp og lim» og en låt der vi kunne leke oss litt mer.
– Ja, for jeg har lest at på den så ville du at den skulle dure og gå, litt som en tekno-låt?
Benjamin: – Ja, riktig. Og jeg synes jo fortsatt det høres ut som et band som spiller. Mens «Monomann» ligner jo litt mer på låtene fra første platen.
Tor Erik: – Høy energi!
– Nå har dere jo spilt tre konserter i Oslo allerede, hvordan har det vært?
Tor Erik: – Det har vært veldig bra! Vi begynte jo på mandag på Big Dipper. Det var et litt kortere sett, og det var moro. Vi har jo ikke gjort så mye sånt før. Så var det bortimot utsolgt på Parkteateret på tirsdag (Anmeldt her!) og god stemning. I går var vi på Hausmania og spilte for «kidsa», og der virket det å være mye kids som spiller selv også. Så topper vi det i dag med utsolgt Parkteateret.
Vi blir avbrutt av en servitør som kommer med en pizza til Benjamin og jeg tenker i mitt stille sinn at fire konserter på fire dager, hvor to av dem er utsolgt, er rimelig bra. Er Oslo-folk virkelig så glad i oss bergensere? Benjamin må være tankeleser og kommer rett innpå temaet.
Benjamin: – Sånn historisk sett, så er det bare å lempe Bergensband inn til Oslo. Føler liksom at alle fra Bergen som liker å gå på konsert flytter til Oslo. Det blir utsolgt hver gang det kommer et Bergensband hit.
Tor Erik: – Ja, det er jo som du sa på scenen på tirsdag: «Er det noen her som IKKE er fra Bergen?»
Det er ikke bare i Oslo Slomosa slår an. Bandet har turnert mye utenfor Norge, blant annet som support for Alkaline Trio i USA og omfattende turnévirksomhet og festivalopptredener rundt i Europa. Benjamin har selv sagt at han egentlig aldri forventet at Slomosa skulle ta slik av som det har gjort. Hva tenker han om dette, og hva som kan være grunnen til at det skjedde?
Benjamin: – Da vi hadde spilt inn første platen, så hadde vi også spilt noen konserter og tilbakemeldingene vi fikk var jo fra venner og kjente. De syntes det var fett, men det er ikke alltid man legge så mye i det. Men så slapp vi «Horses» da, og fikk plutselig respons fra fremmede og flere undergrunnsider på nett begynte å skrive om bandet.
Tor Erik: – Ja, vi snakket jo om dette her om dagen. Husker vi plutselig en dag hadde fått 30 nye følgere på Instagram etter at «Horses» hadde kommet ut.
Benjamin: – Ja, det var når vi ble spilt av på Stjernepose på NRK. Så slapp vi singel nummer 2, “There is Nothing New Under the Sun» i februar 2020 og den fikk samme respons. Interessen økte jevnt med singlene og når platen kom var det et skifte. Da kom låter inn på spillelister og noe av låtene havnet på Spotify sin offisielle stoner rock-spilleliste. Det ble et vendepunkt. Når man først kommer inn på en sånn liste så blir man liksom litt mer etablert.
– Ja, det er noe eget med de offisielle Spotify-spillelistene. Algoritme-gudene må liksom spille litt på lag.
Benjamin: – Ja, det er nesten litt trist at det er sånn. Men vi har jo også tatt alle sjansene som har bydd seg syns jeg. Vi har spilt mye live og gjort det vi kan for å få bandet opp og frem. Vi slapp jo første album under Covid, og holdningen rundt oss var litt sånn at «hadde det ikke vært for pandemien, hadde dere sikkert vært ute og spilt konserter. Det var synd at sjansen deres gikk».
Tor Erik: – Under pandemien begynte vi å samarbeide med både et norsk bookingbyrå og et tysk et. De tok oss opp selv om det ikke var noe jobber akkurat da, så da ting åpnet opp var det rett ut på veien og der har vi vært siden.
Benjamin: – Ja, for det var fortsatt interesse når Covid var over og vi kom oss på turné
Tor Erik: – Det momentet som bygget seg opp med første platen hadde holdt seg gående.
– Ja, det var kanskje heller sånn at det bygget seg opp en spenning under covid og når det åpnet opp ble det som en forløsning og folk var folk veldig klar for å se Slomosa live.
Tor Erik: – Nemlig. Vi merket at interessen for å se oss live var svær når vi kom i gang igjen.
Benjamin: – Men det er veldig vanskelig å si én ting som har gjort at det har tatt av. Det er jo mye tilfeldigheter og flaks. Også kan man jo ikke planlegge for å havne på Spotify- spillelister. Man blir jo tatt på sengen, og det var en veldig positiv overraskelse for oss.
– Ja, det er vel litt tilfeldigheter inne i bildet. Men som du sa, så må man jo gripe sjansene som byr seg, også hjelper det selvsagt å ha et godt produkt. Men hvis vi hopper fram igjen i tid til «Tundra Rock» – hvordan har mottagelsen vært på den nye platen?
Benjamin: – Kjempegod. Virker som vi har svart til forventningene, men så syns jeg det kanskje er vi selv som har størst forventninger. Jeg legger stort press på meg selv når det kommer til å lage musikk, også må man jo stole på seg selv. Vi lager jo den musikken vi selv synes er bra og har lyst å høre på. Men det er jo noen forventninger utenfra også, for nå er det plutselig folk som bryr seg og kanskje er avhengig av at du lager god musikk, som bookingbyråer og plateselskap. Når det er sagt, så følte jeg meg trygg at albumet ville bli bra nok.
– «Det vanskelige andre albumet» er jo et begrep som gjerne går igjen. Hvordan har for eksempel låtskrivingsprosessen vært for «Tundra Rock» kontra forrige album?
Benjamin: – Det var ganske annerledes faktisk. Første platen ble jo skrevet i bandlokalet. Det var på en måte det bandet handlet om den gangen, å være i øvingslokalet og jamme. Denne platen måtte skrives mens vi var ute og reiste hele tiden.
Tor Erik: – Vi måtte bevisst legge inn skrivesessions.
Benjamin: – Samtidig fikk vi nok også energi og momentum av å spille mye live, selv om det er klart at det ble en mer oppkuttet skriveprosess enn tidligere.
Tor Erik: – Ja, det samme gjelder innspillingsprosessen.
Benjamin: – Stemmer. Vi var hos Leif (Herland) i Polyfon Studio og gjorde grunnsporene til platen over fire dager, men utover det var det en oppstykket prosess som tok tid, mye etterarbeid, skru gitarlyd etc. Særlig vokalen tar lang tid, og både på denne og forrige plate spilte vi inn vokalen tre ganger før jeg følte jeg hadde energien som trengtes. Men det var absolutt en lærerik prosess.
– Jeg leste at dere oppfatter «Tundra Rock» som en naturlig fortsettelse av første album, men hva tenker dere er forskjellene mellom de to?
Benjamin: – Jeg synes denne platen er litt mer seriøs.
Tor Erik: – Og moden.
Benjamin: – Litt mer moden ja, og også litt mer emosjonell. Også er så å si alle låtene på første platen skrevet i C, mens nå er det litt mer variasjon i tonearter. Det tror jeg også har hatt noe å si.
Tor Erik: – Det er nok et litt mer etablert sound på «Tundra Rock».
– Ja, det er også min oppfatning. Første album har nok et litt mer primitivt sound, mens nå har dere hentet ut det beste fra første platen, essensen av soundet, og bygget videre på det.
Benjamin: – Ja, det var liksom tanken vår også, å prøve å få til en naturlig utvikling og vise noen nye sider ved bandet, uten å vandre for langt vekk fra stammen. For eksempel med «Dune» som vi snakket om, eller «Rice». Det er låter som jeg tror ikke ville vært med på første album. Også er det mye som endrer seg når det kommer til studiosituasjonen, som utstyr, plug-ins og å skru den riktige lyden. I tillegg så tror jeg vi har blitt et bedre band enn vi var for fire år siden, og produsenten vår Eirik er en bedre produsent nå enn da.
Bassist Marie har satt seg ned og slenger seg på samtalen
Marie: – Vi skal vise at vi er på vei et sted. Jeg liker å tenke på det som utviklingen til et menneske. Første platen er på en måte barndommen til Slomosa, mens nå er vi inne i puberteten. Vi er samme person, men vi er på vei et sted og prøver nye ting, finner retningen i livet.
– Ja, det synes jeg er en fin måte å se på det på. Hvordan har det vært med tanke på komponering? Forrige plate var det vel du som skrev store deler av?
Benjamin: – Ja, denne gangen har det vel vært enda mer meg. På første platen skrev forrige gitaristen Anders Rørlien et par låter, «Estonia» og «Psykonaut», som er to låter jeg liker veldig godt. På denne platen er Anders fortsatt med på noen greier, for vi skrev jo veldig mye før han ga seg i bandet og alt ble ikke brukt til første platen. Så har jeg sittet mye for meg selv og satt sammen riff og arrangert. En annerledes måte for meg å jobbe på, men som ga meg enda mer kontroll over prosessen. Det var litt skummelt, men også spennende å gjøre det uten å få bekreftelse og tilbakemeldinger hele tiden, som man får på øvingsrommet. Nå føles det ikke så skummelt lenger, nå stoler jeg litt mer på meg selv og på magefølelsen. Jeg leste om Mark Morton i Lamb of God som hadde hatt det på samme måte i starten, men da han skulle skrive «Ashes of the Wake»-albumet, skjønte han at det var trygt å stole på magefølelsen.
– Dere nevnte produsenten deres, Eirik, tidligere. Hva slags rolle har han i det hele?
Tor Erik: – Han har en veldig stor rolle. Han kommer med mye innspill på det kreative, samtidig som han er med å skru den riktige lyden. Han kan gjøre lydteknikerjobben også, men han er veldig god på å få oss til å gjøre vårt beste, få det riktige taket ut av oss.
Benjamin: – Han kommer med viktige innspill og får oss til å gjøre vårt beste. Han har vært veldig viktig for soundet til bandet. Da vi spilte inn første platen, var alle med i innspillingsprosessen. Da vi kom til miksing, meldte de andre seg litt ut, og Eirik og jeg ble sittende sammen og mikse. Da ble det litt klinsj mellom oss, med ulike meninger om lyd og framgangsmåter, og i de diskusjonene oppstod soundet vårt. Hadde en av oss fått viljen vår helt, så ville det albumet hørtes helt annerledes ut. Jeg tror det er viktig å ha en fyr som Eirik, som ikke er redd for å gjøre ting litt annerledes.
Tor Erik: – Dette er jo en sjanger som er ganske langt vekke fra det han har drevet med ellers, så han har ikke den «dette er stoner rock, så da gjør vi det sånn»-tankegangen, noe jeg ser på som positivt. Vi har han også med på konserten i kveld, han er med av og til på ekstra gitar, vokal og perkusjon.
Benjamin: – Han er som et femte medlem vil jeg si.
Tor Erik: – Vår Bob Rock
– Tekster – hva må til for at du føler har skrevet en god tekst
Benjamin: – Først og fremst ord og setninger som høres bra ut. Et godt refreng bør jo ha et hook, og da må det også ha et ord eller en frase som for eksempel kan repeteres, som er digg å synge og som treffer riktig med musikken. Jeg velger noen ganger ordene utfra lyden i ordet. Jeg skriver jo også personlige tekster, men jeg synes det generelt er vanskeligere å skrive tekst enn musikk.
Tor Erik: – Litt den tilnærmingen som Meshuggah har, hvor vokalen er enda et rytmisk instrument.
– Ja, jeg liker den tilnærmingen til vokal – at det er som enda et instrument, og at ordene ikke nødvendigvis trenger å ha en ufattelig dyp mening alltid. Men om vi går tilbake til «Dune», den trodde jeg var en instrumental første gang jeg hørte den, men så kom det plutselig litt tekst helt på slutten. Var det meningen?
Benjamin: – Egentlig hadde jeg ikke tenkt noe tekst på den i det hele tatt, men så ville managementet ha vokal på hele. Så da prøvde jeg litt vokal mot slutten av låten, og synes det ble kult til slutt, jeg liker at det er et lite avbrudd i det instrumentale, og meningen er veldig åpen for tolkning.
– Dere har jo turnert mye den siste tiden for å promotere albumet, og innen året er omme har dere rundet 200 konserter på de tre siste årene. Hvordan har responsen vært på de nye låtene?
Tor Erik: – Veldig bra. Noen av låtene, som «Cabin Fever», «Afghansk Rev» og «Rice», har vi hatt i settet lenge før albumet kom. Og «Monomann» og «Red Thundra» virker å ha blitt godt likte livelåter. Så det er hyggelig at folk digger de nye tingene også.
– Hvor har den beste konsertopplevelsen vært til nå?
Tor Erik: – Det spørsmålet er alltid vanskelig. Vi kommer ofte tilbake til Desertfest i Antwerp i 2021.
– Ja, det var den første konserten dere gjorde utenfor Norge.
Tor Erik: – Ja, i oktober 2021. Da hadde det åpnet opp litt før det endte opp med å stenge ned igjen senere. Vi spilte på den minste scenen der og hadde ingen forventninger. Det ble stappfullt lenge før vi gikk på, og det stod en lang kø med folk som prøvde å komme inn. Det var helt vilt. Om jeg ser klipp av den konserten nå, så var det ikke det beste vi har gjort spillemessig, men det var noe helt spesielt med den konserten.
Marie: – Ja, jeg hadde håret i hestehale og kunne ikke headbange eller noe. Det var en overraskende respons.
Benjamin: – Det var overraskende ja. Jeg kommer også alltid tilbake til den, fordi responsen ble en bekreftelse på at dette kan vi jo faktisk gjøre. Vi kan spille utenfor Bergen.
Tor Erik: – Det ble på mange måter startskuddet på karrieren vår.
– Drømmestedet å spille, som dere ikke har spilt enda?
Tor Erik: – Japan.
Benjamin: – Evanger.
Marie: – Finland, og det tenker jeg bør være gjennomførbart. Ellers høres Island, Australia, Mexico og Brasil bra ut!
Først publisert i Norway Rock Magazine #4/2024
