Roadrunner
«Insert Coin» starter passende nok sirkus Slipknot sitt siste epos, hele fem år siden forrige «.5: The Gray Chapter». En liten introsak som låter umiskjennelig Slipknot som vi kjenner de, men hakket roligere enn de vante sinnataggene som vanligvis starter skivene til bandet. Det varer dog ikke så lenge, for førstesingel «Unsainted» følger deretter opp på en forbilledlig måte og vi er endelig i gang.
Jeg får aldri nok av dette bandet, og gledelig skuffer de som vanlig heller ikke. Nytt denne gangen er noen korte instrumentalsnutter som krydrer marerittet ytterligere. Mareritt her med positivt fortegn altså. Etter et par lytt kan det trygt konstanteres at de leverer sitt beste verk siden juggernauten «Vol. 3: The Subliminal Verses», og det er slettest ikke verst 20 år etter platedebuten. Selv om de fortsatt så absolutt har sin brutale signatur nøler de ikke med å løfte foten av gasspedalen når det trengs heller, som for eksempel ved nydelige og lett schizofrene «Liar’s Funeral». Det grooves over en lav sko under «Birth Of The Cruel», og i det hele og store er «We Are Not Your Kind» en meget variert skive som heller aldri viker fra den røde Slipknot-tråden som vi kjenner så godt. Et annet spor som må trekkes frem er «Spiders» med sitt skrekkfilm-piano og småfrekke 7/8-dels takt.
Bandet, som har gjennomgått flere forandringer i det siste, låter fremdeles vitale og aktuelle som få andre – og spesielt Corey Taylor er i storform. Skulle jeg trekke en liten tøddel fra en ellers innertier av en skive må det være at det blir litt vel rolig mot slutten med «My Pain» og «Not Long For This World» før det igjen tar av med avslutteren «Solway Firth». Hadde de byttet ut én av de førstnevnte med førjulsgaven «All Out Life» hadde vi luktet på sekseren. Nå blir det «kun» en meget sterk 5+, og den plasserer seg helt mot toppen av bandets fra før av fantastiske katalog, og høyst sannsynlig helt øverst når årets album skal kåres om noen måneder.
5,5/6 | Sven O Skulbørstad
Utgivelsesdato 09.august 2019